Kinas atomvåpen vokser raskere enn tidligere antatt, ifølge amerikansk etterretning
Pentagon slår alarm om Kinas raske oppbygging av atomvåpen, som nå har fått USA til å oppjustere sine tidligere anslag kraftig, melder Defense News.
Kinas arsenal vokser i et tempo som gjør at landet forventes å nå mer enn 1000 stridshoder innen 2030, ifølge en fersk rapport fra det amerikanske forsvarsdepartementets etterretningsenhet, Defense Intelligence Agency (DIA).
«Kina gjennomfører den raskeste utvidelsen og mest ambisiøse moderniseringen av atomvåpenstyrker i historien,» heter det i rapporten.
Sterk økning på kort tid
Ifølge rapporten hadde Kina i 2020 rundt 200 stridshoder, men har allerede passert 500, og den kraftige veksten forventes å fortsette. Dette skjer samtidig som USA og Kina har hatt svært begrenset dialog om sikkerhetsspørsmål de siste årene, noe som bekymrer amerikanske forsvarstopper.
– Vi ser en svært rask ekspansjon og modernisering av Kinas atomvåpenstyrker, men de har ikke vært åpne om hvorfor de øker arsenalet i dette tempoet, uttalte en høytstående amerikansk forsvarsoffiser tidligere i år.
Pentagon har gjennom årene uttrykt bekymring over Kinas militære utvikling generelt, og Beijing har selv sagt at de sikter mot en «verdensklasse» hær innen 2027 – året da Folkets frigjøringshær feirer 100 år.
Les også: USA reduserer atomvåpen mens Kina øker
Denne tidslinjen anses som kritisk, spesielt med tanke på situasjonen rundt Taiwan, som Kina ser på som sitt territorium.
Ny strategi og nye atomvåpen
I rapporten antydes det at Kina kan utvikle mindre og mer fleksible atomvåpen, såkalte «lav-ytelses»-stridshoder, som kan brukes på slagmarken i spesifikke krisesituasjoner. Dette kan indikere en mulig endring i Kinas holdning til bruk av atomvåpen, der man tidligere har ment at atomkrig er ukontrollerbar og kun en siste utvei.
En slik utvikling gir grunn til bekymring, da det kan tolkes som en økende kinesisk vilje til å bruke atomvåpen i en eventuell konflikt, også dersom det i utgangspunktet handler om konvensjonelle våpen. Pentagon trekker en parallell til en trener som stadig utvikler mer avanserte spillplaner med dyktigere spillere.
Et uvisst motiv bak atomveksten
Til tross for at Kina ikke har kommet opp på samme nivå som USA og Russland når det gjelder antall stridshoder, ser amerikanske etterretningseksperter med bekymring på veksttakten og kompleksiteten i Kinas oppbygging. Pentagon er også opptatt av mangelen på åpenhet fra kinesiske myndigheter om hva som er den langsiktige strategien.
Samtalene mellom forsvarsminister Lloyd Austin og hans kinesiske motpart har så langt gitt lite innsikt, og Austin understreket behovet for åpenhet i et møte tidligere i år. Likevel har Kina så langt ikke vist vilje til å diskutere utbyggingen i detalj.
Kinas atomopprustning og militære vekst skjer samtidig som landets rakettstyrker har vært utsatt for omfattende korrupsjonsproblemer. Flere høytstående offiserer ble fjernet fra sine stillinger i fjor i en større utrenskningsprosess blant militære og forsvarsansatte.
Pentagons bekymring er tydelig: Kina styrker raskt sitt militære fotavtrykk, og atomvåpenarsenalet er bare ett av mange områder der Beijing ønsker å utfordre amerikansk dominans.
Russland og Kina vurderer atomangrep mot amerikanske satellitter: Et nytt trusselnivå
