22. november, 2024

Finland er 80 prosent selvforsynte med mat: Trusselen fra Sovjet var avgjørende

Share

Svensk beredskap henger langt etter Finland som har en beredskap som er preget av den spente situasjonen etter andre verdenskrig.

Det russiske angrepet på Ukraina har skjerpet beredskapen ytterligere, melder den svenske avisen Dagens Nyheter.

– Trusselbildet har endret seg siden den kalde krigen, sier direktør Axel Hagelstam ved den finske Beredskapsentralen.

Finland er 80 prosent selvforsynte når det gjelder mat. Men det er ikke nok å produsere mat; hele kjeden må fungere slik at produktene når forbrukerne, påpeker Hagelstam.

– Det er et stort nettverk der alle er avhengige av hverandre. Avhengig av krisen kan det i verste fall bli nødvendig å reparere veier og jernbaner også, forklarer han.

Brenstoffforsyningen har i tillegg sin egen, separate verdikjede.

Hagelstam bemerker at trusselbildet har utviklet seg siden den kalde krigen, da USA og Sovjetunionen var i en langvarig konflikt.

Det er ikke bare pandemien og krigen i Ukraina som har endret situasjonen, men også sabotasje mot gassledningen Nordstream, sabotasje mot datakabler, uhellet som blokkerte Suezkanalen og piratvirksomhet utenfor Afrikas kyst.

Et samarbeid mellom Sverige og Finland når det gjelder beredskap er viktig, understreker Hagelstam. Landene er nære allierte, og hvis en situasjon skulle oppstå der havnene i Østersjøen ikke kan brukes, vil veien over Nord-Sverige bli Finlands vei vestover.

Finlands eneste landgrense mot et annet EU-land er faktisk grensen mot Sverige, påpeker Hagelstam.

– Sverige bygger nå opp sin beredskap på nytt på en måte som passer moderne trusselbilder, og det kan vi også dra nytte av, sier han.

Han påpeker at Sverige og Finland allerede har innledet en felles utredning om materialberedskap og felles lagerhold. Landene skal også samarbeide om kritisk produksjon.

Når det gjelder mat, er Finland godt forberedt på en krisesituasjon, mener Mats Nylund, leder for Finlands svenske landbruksprodusenters sentralforbund (SLC). Nylund er også med i den gruppen som regelmessig gjennomgår kriseforberedelsene innen primærproduksjonen og landbruket.

– Jeg vil si at det største trusselen er landbrukets lønnsomhet, sier Nylund.

Les også: Internasjonale forskere satser på urgammel hvetesort for å styrke matsikkerheten

Lønnsomheten er viktig for Nylund, ettersom den finske beredskapen nå bygger på en fungerende markedssituasjon. Avtaler mellom den offentlige sektoren og næringslivet skal sikre at de lagrene som er nødvendige i en krisesituasjon er tilgjengelige.

For landbruket innebærer dette at såfrø, gjødsel og drivstoff til maskiner er lagret hos private aktører.

Nylund presiserer at det er klart definert hva landbruket må tenke på i forbindelse med matproduksjonen. I tillegg til såfrø er tilgangen på reservedeler, spesielt i sådd- og høstetidene, avgjørende. Melkegårder og veksthus styres av datamaskiner, så datanettverket må fungere.

Det er også nødvendig med en plan for hvordan varmen slås av og på i veksthusene hvis det skulle oppstå en strømmangel. Nylund understreker at det er mulig å kutte strømmen i et par timer, men at et strømsvikt på et døgn kan ødelegge avlingen.

– Hos oss er dette grundig gjennomtenkt hvordan slike situasjoner skal håndteres, alt er bygget opp over tid, sier Mats Nylund.

Årsaken til dette er at Finland har jobbet med kriseberedskap i lang tid. Krigen mot Sovjetunionen, som sluttet i 1944, påvirket tankegangen og viljen til å sikre at samfunnet fungerer i en krisesituasjon.

– Det finnes fortsatt noen som har opplevd krigen i nesten hver finsk familie, sier Nylund.

Trusselbildet ser annerledes ut nå, men pandemien og Russlands angrep på Ukraina har aktualisert behovet for god beredskap, understreker Nylund.

Finlands beredskapslager

Finlands mål er å være selvforsynte på grunnleggende matvarer og næringsmidler. Omtrent 80 prosent av matproduksjonen er innenlandsk.

Matvarelagrene skal inneholde korn i seks måneder; for tiden er lageret oppe i ni måneder. Oljeprodukter, bensin og diesel finnes for minst fem måneders normalforbruk.

Viktige medisiner lagres for behovene over tre til ti måneder. Det anbefales at hver husholdning skal kunne klare seg hjemme i 72 timer. Statsrådet fastsetter hvor store lagrene skal være.

Hvordan Kreml bruker landbruket til å fremme sine geopolitiske agendaer

Geopolitika
Geopolitika
Nyhetsartikler generert ved hjelp av kunstig intelligens. Alle tekster er kvalitetssikret av Geopolitikas journalister.

Les mer

Siste nytt