Polens finanspolitiske ekspansjon fortsetter, da statsminister Donald Tusk viser få tegn til å redusere sin forgjengers politikk med høye forsvarsutgifter, generøse lønnsøkninger og overdådige sosiale velferdsutbetalinger.
Nesten ett år etter et parlamentsvalg som etter åtte år satte en stopper for den dypt konservative regjeringen til Polens Lov og Rettferdighet (PiS)-parti, er det få åpenbare tegn til vesentlige endringer i gatene i landets byer og tettsteder—i hvert fall ikke når det gjelder økonomien.
Politikken til PiS, i hovedsak fri markedsøkonomi men med en forkjærlighet for sjenerøse sosiale velferdsordninger og oppmuntring til utviklingen av statseide nasjonale mestere (som det nasjonale flyselskapet LOT), har etterlatt en komplisert arv.
Den nåværende koalisjonen til Donald Tusk, statsminister siden desember 2023, som inkluderer partier både fra sentrum-høyre og sentrum-venstre, står derfor overfor betydelige utfordringer: å håndtere store finansielle ubalanser, akselerere den økonomiske gjenopprettingen og sikre langsiktig stabilitet midt i pågående geopolitiske risikoer uten å fremmedgjøre PiS-vennlige velgere som har dratt nytte av deres velferdspolitikk.
Så langt har den forsøkt å gjøre dette ved å overgå PiS i deres egen politikk.
Tegn på bedring
Etter å ha tålt en markant økonomisk nedgang i 2023, der BNP-veksten falt til bare 0,2 prosent, er Polen klar for en solid oppgang. De fleste institusjoner, inkludert Europakommisjonen, anslår en BNP-vekst på rundt 2,8 prosent for 2024, drevet av en oppgang i privat forbruk og investeringer, spesielt de som er finansiert av EU-midler. Veksten er forventet å øke ytterligere, til over fire prosent, i 2025.
Denne langvarige gjenopprettingen vil i stor grad bli finansiert av EUs Recovery and Resilience Facility (RRF)-midler, som under PiS hadde fått blokkert av Brussel på grunn av en disputt knyttet til tolkningen av rettsstatsprinsipper.
Aktiveringen av disse midlene, frigjort i februar og verdt opptil 60 milliarder euro (i tillegg til ytterligere 76,5 milliarder euro i samhørighetsmidler), representerer en betydelig finansiell injeksjon i sektorer som grønn energi, digital transformasjon og infrastruktur.
Les også: Polen og Norge gir opplæring til ukrainske styrker i bruk av Leopard-stridsvogner
Ifølge Polens minister for utviklingsfond og regionalpolitikk, Katarzyna Pełczyńska-Nałęcz, tar landet sikte på å bruke (eller øremerke for bruk) 23 milliarder euro innen utgangen av året.
Imidlertid forventes Polens fornyede vekst å være ujevn. Det globale økonomiske miljøet forblir utfordrende, med Polens største handelspartnere, spesielt Tyskland, som opplever økonomisk nedgang.
Polens eksportsektor, som allerede sliter med den langsomme men jevne styrkingen av sin valuta złoty-en, som har erodert lønnsomheten, vil sannsynligvis slite mot disse eksterne motvindene. Nettoeksporten forventes å ha et negativt bidrag til veksten i 2024. Dette legger enda større press på innenlandsk forbruk og EU-finansierte investeringer for å drive gjenopprettingen.
Inflasjon og lønnsvekst
Inflasjonen, som hadde vært et alvorlig problem gjennom 2023, forventes å avta betydelig i 2024 men forblir en bekymring. Etter å ha nådd en topp på 18,4 prosent tidlig i 2023, falt inflasjonen så lavt som to prosent i mars men har siden steget til 4,3 prosent i august.
Disse nye inflasjonspressene har delvis blitt drevet av betydelig lønnsvekst. Den polske regjeringen innførte en ny minstelønn på 4 300 złoty (1 001 euro) i juli, en økning på 20 prosent, mens lønningene i offentlig sektor også øker betydelig—30 prosent for lærere og 20 prosent for andre offentlige ansatte. I januar øker minstelønnen igjen, til 4 666 złoty.
Tidligere denne måneden advarte presidenten for Polens handelskammer, Maciej Ptaszyński, i et brev til Tusk om at de økte arbeidskostnadene ville være «til skade for små og mellomstore bedrifter og følgelig til skade for den polske økonomien».
Les også: Polen tar grensegrep mot belarusisk hybridkrigføring
Faktisk, mens disse lønnsøkningene vil øke husholdningenes inntekter og stimulere privat forbruk, risikerer de også å drive ytterligere inflasjonspress ettersom bedrifter overfører høyere arbeidskostnader til forbrukerne. Tilbakekomsten av vedvarende inflasjon innen utgangen av året er nå en reell trussel.
I tillegg utgjør arbeidsmarkedet, selv om det er robust, sine egne utfordringer. Arbeidsledigheten forblir på historisk lave nivåer, rundt tre prosent, men arbeidskraftmangel—til tross for at antall utenlandske arbeidere økte med seks prosent i 2023 til 1,13 millioner—utgjør en voksende risiko for vedvarende vekst. Arbeidsgivere vil sannsynligvis fortsette å møte vanskeligheter med å fylle noen stillinger, noe som kan øke lønningene ytterligere og forsterke inflasjonspresset.
Balansering av budsjettet
Kanskje den mest presserende utfordringen Polen står overfor i 2024 er dens finanspolitiske posisjon. Underskuddet på statsbudsjettet forventes å stige til 5,4 prosent av BNP, drevet av økte utgifter til forsvar (med 4,12 prosent av BNP i 2024 vil det være NATOs største bruker som andel av BNP), sosiale programmer og lønninger i offentlig sektor.
Dette markerer en fortsettelse av den finanspolitiske ekspansjonen som begynte under den forrige regjeringen, som prioriterte forsvarsutgifter som svar på krigen i Ukraina og økte sosiale overføringer i forkant av fjorårets parlamentsvalg.
Offentlig gjeld er også økende, og forventes å nå 53,7 prosent av BNP i 2024. Selv om dette forblir under EU-gjennomsnittet, representerer det en betydelig økning fra nivåene før Covid-19. Den nye regjeringens finanspolitiske handlingsrom er begrenset, med investorer som nøye følger med på om den vil ta skritt for å konsolidere de offentlige finansene og redusere underskuddet.
Oppmuntrende nok har Tusks administrasjon, selv om den er begrenset av den forrige regjeringens budsjettmessige rammeverk, likevel vist noen tegn på å forsøke å dempe overdreven pengebruk.
Noen av Tusks mer ambisiøse valgløfter, som ytterligere økninger i skattefrie fradrag, har blitt utsatt eller nedskalert. Imidlertid vil det høye nivået av offentlig gjeld og underskudd nødvendiggjøre langt mer forsiktig styring for å unngå å undergrave investorenes tillit.
Muligheter for vekst
Til tross for disse utfordringene forblir Polen den største og mest dynamiske økonomien i Sentral- og Øst-Europa (antallet polske selskaper som gjør seg bemerket utenfor landets grenser er bevis på det) og har betydelige muligheter landet kan dra nyttet av.
Aktiveringen av RRF-midlene vil være en kritisk drivkraft for vekst, spesielt i sektorer for grønn energi og infrastruktur. Investeringer i fornybar energi, energieffektivitet og digital transformasjon forventes å akselerere, noe som vil hjelpe Polen med å nå sine klimamål samtidig som det skaper arbeidsplasser og øker økonomisk produksjon.
Les også: Amerikanske F-35 jagerfly lander i Polen for å styrke NATOs østflanke
I tillegg forventes private investeringer å spille en nøkkelrolle i å drive vekst. Polens robuste industrielle base, spesielt i sektorer som bilindustri, IT, farmasi og husholdningsapparater, forblir et sterkt aktivum.
Videre gir landets strategiske posisjon som et logistikknutepunkt for Sentral- og Øst-Europa ytterligere muligheter. Den pågående utvidelsen av infrastruktur, inkludert vei-, jernbane- og havneprosjekter, vil bidra til å styrke Polens rolle som en nøkkelaktør i europeiske forsyningskjeder.
Geopolitiske risikoer
Polens økonomiske utsikter er uløselig knyttet til dets politiske landskap. Tusks regjering kan ha reparert Polens forhold til EU, ved å frigjøre EU-midlene, men noen spenninger gjenstår, spesielt når det gjelder rettsreformer og medieuavhengighet.
Enhver ny forverring i forholdet til Brussel kan risikere ytterligere forsinkelser i utbetalinger av EU-midler, som er kritiske for landets vekstutsikter.
På den regionale fronten fortsetter krigen i Ukraina å utgjøre risiko. Polen har vært en av de største støttespillerne til Ukraina, både når det gjelder militær hjelp og humanitær bistand, noe som legger betydelig press på offentlige finanser.
Selv om konflikten også har betydelig styrket Polens strategiske betydning innen NATO og EU, forblir den en kilde til usikkerhet, spesielt hvis konflikten eskalerer eller sprer seg til naboland.
Nøkkelen til Polens gjenoppretting vil ligge i dets evne til å balansere kortsiktig finanspolitisk ekspansjon med langsiktig stabilitet.
Tusk-regjeringens evne til å konsolidere offentlige finanser, håndtere inflasjonspress og opprettholde sterke relasjoner med EU vil være avgjørende for å bestemme om Polen kan opprettholde sin gjenoppretting og fortsette sin kurs som Sentral- og Øst-Europas økonomiske leder.
De harde prøvene i månedene fremover – som nå inkluderer å komme seg etter ødeleggende flommer som rammet det sørlige Polen i midten av september – vil raskt vise om den er i stand til å møte utfordringen.
Dette innlegget ble først publisert i Emerging Europe. Det har blitt oversatt fra engelsk.
