President Kassym-Jomart Tokajevs regjeringsparti Adilet fikk mellom 70 og 72 prosent av stemmene i parlamentsvalget i Kasakhstan, ifølge valgdagsmålinger.
Kortversjonen
- Kasakhstans regjeringsparti Adilet sikret seg et solid flertall på rundt 70 til 72 prosent i det nye parlamentsvalget.
- Valget fulgte en grunnlovsreform som etablerer et ettkammerparlament ved navn Kurultai, men reelle opposisjonspartier ble nektet å delta.
- President Tokajev forsvarer reformene som avgjørende for landets utvikling til tross for bekymringer knyttet til inflasjon og press på pressefriheten.
Valget ble holdt etter en grunnlovsreform som avskaffet senatet og opprettet et nytt parlament med ett kammer. Tilhengere mener reformen gir parlamentet større innflytelse, mens kritikere mener den først og fremst befester presidentens makt, skriver DW.
Statlig fjernsyn viste til tre valgdagsmålinger som ga Adilet mellom 70 og 72 prosent av stemmene. Fire mindre partier som også er lojale mot Tokajev, fikk ifølge målingene seter i det nye parlamentet.
Sju statsgodkjente partier fikk stille kandidater til det 145 medlemmer store parlamentet, mens reelle opposisjonspartier var forbudt. Det nye parlamentet kalles Kurultai, et navn som viser til rådene i regionens nomadiske fortid.
Grunnloven ble vedtatt i mars, med støtte fra 87 prosent av velgerne. Reformen nullstilte i praksis også begrensningene for presidentperioder, slik at Tokajev kan stille til en ny sjuårsperiode i 2029 dersom han ombestemmer seg. Han har tidligere sagt at han ikke planlegger å bli sittende utover den nåværende perioden.
Les også: Valget av Kurultai: Veien videre for Kasakhstans demokrati
Tokajev overtok presidentembetet i 2019 etter Nursultan Nazarbajev, som styrte landet i 30 år etter Sovjetunionens sammenbrudd. Den 73 år gamle presidenten har framholdt at reformene er nødvendige i en verden i rask endring.
– Uten tvil vil disse valgene bli husket som kanskje de mest interessante i landets historie, sa Tokayev fredag. Han sa videre at Kasakhstan må gjennomføre strategien for å gjøre landet til en «virkelig utviklet stat» i en tid med geopolitiske spenninger og globale utfordringer.
Valget fant sted mens inflasjonen ligger rundt 10,2 prosent og skattene øker. Det har skapt bekymring for en gjentakelse av levekostnadsprotestene i januar 2022, da 238 demonstranter og politifolk ble drept.
Det skjer også på bakgrunn av press mot pressefriheten. Flere journalister er satt i husarrest, og myndighetene har innledet straffesaker mot ti uavhengige journalister og bloggere.
Kasakhstan, Sentral-Asias største land, har forsøkt å balansere forholdet til Russland og Vesten etter at Russland ble rammet av sanksjoner for invasjonen av Ukraina. Det ressursrike landet har også forbindelser til Kina og EU.
Kasakhstan ved et historisk veiskille: Valget som kan redefinere maktbalansen i Eurasia
