Rundt 150.000 israelere har forlatt landet de siste tre årene. Krig, politisk polarisering og høye levekostnader trekkes fram som viktige årsaker.
Kortversjonen
- Omkring 150.000 israelere har forlatt landet på tre år på grunn av krig, uro og høye levekostnader.
- Utviklingen har ført til en sjelden, vedvarende negativ migrasjonsbalanse som ikke har skjedd på ett hundre år.
- Forskere og undersøkelser viser at utflyttingen rammer hardt blant høyt utdannede og velstående yrkesgrupper.
- Eksperter frykter at denne hjerneflukten kan true Israels fremtidige økonomi og avhengighet av menneskelig kapital.
Jonathan, en eiendomsarbeider i 30-årene som ikke vil bruke fullt navn, flyttet med familien fra Tel Aviv til USA i 2024. Han hadde først motsatt seg å reise, men endret syn da krigen i Gaza trakk ut og belastningene økte, skriver Financial Times.
Et møte med et nabobarn som fortalte at de ville ses i byggets tilfluktsrom samme kveld, ble et vendepunkt.
– Tenk deg at folk i et par år nå har vært i denne kamp-eller-flukt-modusen. Det finnes ingen vei ut av denne syklusen, sier Jonathan til Financial Times.
Utflyttingen er ikke stor sammenlignet med folketallet i mange andre land, men den er uvanlig for Israel. Landet hadde netto utflytting både i 2023 og 2024, det vil si at flere dro enn det kom inn. Det hadde bare skjedd tre ganger i løpet av det foregående århundret, ifølge avisen.
– Dette er i bunn og grunn første gang på 100 år at det har vært en vedvarende negativ balanse i flere år på rad, sier Sergio DellaPergola, professor emeritus ved Det hebraiske universitetet i Jerusalem.
Utflyttingen økte da Benjamin Netanyahus regjering i 2023 forsøkte å begrense domstolenes makt, noe som utløste de største protestene i Israels historie. Den steg ytterligere etter Hamas-angrepet 7. oktober samme år. Bare den måneden forlot 14.000 personer landet, ifølge Financial Times.
Les også: Talentkrigen: Den stille konflikten som definerer nasjoners makt 🔒
En kvalitativ undersøkelse blant 71 israelere som flyttet til USA i 2024 og 2025, viste at mange var bekymret for den sosiale og politiske utviklingen i Israel. Slike bekymringer var vanligere blant dem som hadde emigrert de siste tre årene enn blant dem som flyttet tidligere, ifølge Lilach Lev Ari, sosiolog og professor ved Oranim College.
Adi, som har flyttet med familien til Spania og omtales med pseudonym, peker på økende religiøs og ultranasjonalistisk innflytelse, blant annet i skolen og hæren. Hun er også bekymret for at barna etter hvert må inn i militæret.
– Jeg bestemte meg for å dra med sorg, men jeg føler at det er det riktige for barna mine, sier hun. Hun håper å kunne vende tilbake, men sier hun ikke lenger er optimistisk.
Økonomiske forhold spiller også inn. Israel har lenge hatt høye levekostnader og dyre boliger, særlig i Tel Aviv og Jerusalem. Jonathan sier boligprisene var en viktig del av familiens vurdering, selv om begge hadde gode jobber i Israel.
Forskere og økonomer frykter samtidig at utflyttingen kan utvikle seg til hjerneflukt. Skattemyndighetenes studie fant at utflyttingsraten blant velstående israelere, blant dem ansatte innen teknologi og helse, var nær dobbelt så høy i 2023 og 2024 som i 2019.
Itai Ater, økonomiprofessor og medforfatter av en studie fra Tel Aviv-universitetet, mener Israel foreløpig kan håndtere utflyttingen. Men han advarer mot utviklingen på sikt.
– Det vi ser nå, er på en måte en forsmak på framtiden, sier Ater. Israel er avhengig av menneskelig kapital, understreker han.
Regjeringen har innført skatteordninger for å få høyt kvalifiserte israelere til å vende tilbake. Utflyttingen i første halvår 2025 var 20 prosent lavere enn i samme periode året før, men det ventes likevel netto utflytting for året som helhet.
