22. juni, 2024

Utenlandsk hybridkrigføring mot Frankrike: Etter Ny-Caledonia, Polynesia?

Share

Paris har offisielt fordømt Aserbajdsjans innblanding i Ny-Caledonia. Men «Steinen» er langt fra det eneste målet, og et nytt informasjonsangrep kan være i ferd med å forberedes i Fransk Polynesia. Forklaringer følger.

Aserbajdsjan – sannsynligvis støttet av Tyrkia – har siden 2023 utvidet sitt nettverk i Frankrike, spesielt i oversjøiske territorier. Bakus mål er enkelt: Å sverte Frankrike internasjonalt og destabilisere landet innenfra gjennom å fremme et narrativ om avkolonialisme.

Denne strategien viser seg ved aktiv støtte til uavhengighetsbevegelser i Ny-Caledonia, på Korsika, i Polynesia og i Karibia.

Hjørnestenen i dette angrepet er NGO-en Baku Initiative Group (BIG), sammen med et kybersikkerhetsoppsett som sannsynligvis er knyttet til YAP, president Ilham Aliyevs parti i Aserbajdsjan.

Dette oppsettet tillater Baku og Ankara å spre sine anti-franske narrativer i deler av den internasjonale pressen. Den 15. og 16. mai i år oppdaget det franske overvåkings- og beskyttelsestjenesten mot digitale innblandinger (VIGINUM) en massiv og koordinert spredning av falske nyheter gjennom en klynge av X-kontoer knyttet til Aserbajdsjan.

Operasjonen bestod i å fremstille franske ordensstyrker i Ny-Caledonia som kriminelle og morderiske. Denne fortellingen ble gjengitt på populære tyrkiske nyhetssider som Conflict og Clash Report. For å toppe det hele, den 22. mai, ble øygruppen også utsatt for et omfattende kyberangrep, tilskrevet Russland.

Svært aktiv på sosiale medier, delte Baku Initiative Group den 20. mai en støtteaksjon for de kanakiske uavhengighetsforkjemperne basert i Korsika. Noen dager tidligere publiserte de en erklæring fra Tavini Huiraatira’a, det polynesiske uavhengighetspartiet, som uttrykte støtte til «Kanak-folket». Det er verdt å merke seg at den 15. mai tok Tavini-president Oscar Temaru ordet for å kritisere Frankrike skarpt og insisterte på at «Kanak-folket ikke kan akseptere en oppmykning» av valgregisteret.

Det polynesiske målet

Fransk Polynesia kan godt være det neste målet for sverting og destabilisering. Uavhengighetspartiet Tavini, som har administrert dette oversjøiske territoriet siden 2023, viser en betydelig nærhet til Aserbajdsjan, særlig gjennom BIG.

Den 30. april 2024, i forbindelse med en konferanse om avkolonialisering ved FN-hovedkvarteret i Wien, signerte de to enhetene et samarbeidsmemorandum for å «bekjempe fransk kolonialisme».

Noen dager senere forklarte de partnerskapet i en pressekonferanse: «Tavini samarbeider ikke med Paris. Vi fortsetter med en avkoloniseringsprosess. Vi går frem intelligent. Vi har ideen om å tre inn i den internasjonale sfæren gjennom hoveddøren».

Les også: Hybridkrigføring: Russlands skyggespill mot europeisk stabilitet 🔒

Torsdag 30. mai 2024 ble polynesisk-valgte representanter mottatt i Baku for å delta i en konferanse om avkolonialisering.

Nærheten mellom de to organisasjonene forsterkes ytterligere av tilstedeværelsen av en Tavini-medlem, Ella Tokogari, i BIGs styre. Hun uttalte i januar i år: «Vi drar til FN hvert år. Vi blir regelmessig invitert til Aserbajdsjan. For min del har jeg vært der fire ganger siden juli. Vi blir hørt, og våre små stemmer midt i Stillehavet blir hørt litt overalt i verden».

Avkolonialistisk holdning

De polynesiske representantene, alle fra Tavini siden 2022, er også medlemmer av gruppen for Republikansk og Demokratisk Venstre (GDR), det franske kommunistpartiet, som har en tydelig avkolonialistisk holdning. Invitert til å uttale seg om den opprørske situasjonen i Nouméa, erklærte nylig Fabien Roussel, nasjonal sekretær for PCF: «Enten det er i Ny-Caledonia eller i Polynesia, støtter jeg at disse folkene tar kontroll over sin egen skjebne og går inn i en avkolonialiseringsprosess».

Foruten representantene fra Tavini, har andre medlemmer av GDR-gruppen også en nærhet til Aserbajdsjan, som Marcellin Nadeau og Jean-Victor Castor.

Parlamentarikergruppen er aktiv i den polynesiske saken, med hovedfokus på temaet atomprøvesprengninger, et gammelt uavhengighetsspørsmål. Den 22. mars 2024 oppnådde de opprettelsen av en undersøkelseskommisjon om den franske atomprøvepolitikken i Polynesia.

Tidligere, i oktober 2023, organiserte Mereana Redi Arbelot, Tavini-representant og medlem av GDR-gruppen, visningen av en dokumentar kalt «de glemte av Atomet». Visningen fant sted med Jean-Marie Collin, direktør for den internasjonale kampanjen for avskaffelse av atomvåpen (ICAN), til stede. Dokumentaren forsvarer blant annet teorien om «transgenerasjonelle [genetiske, red.anm.] effekter av stråling», selv om denne ble endelig avvist i 2021 av en ekspertgrupperapport fra INSERM. På en annen side, i 2023, anerkjente en ny INSERM-studie en reell, men moderat, helseeffekt på lokalbefolkningen: mellom 0,6 og 7,7 % av krefttilfellene på øygruppen.

Noen måneder senere, den 19. januar 2024, organiserte GDR-gruppen en rundebordskonferanse i nasjonalforsamlingen om temaet: «Atomprøvesprengninger i Fransk Polynesia: Erstatning til direkte, indirekte og transgenerasjonelle ofre og miljøoppretting». Den ble holdt med blant andre Lena Norman, representant for den polynesiske foreningen «193», knyttet til uavhengighetsmiljøer og ICAN. Til stede var også Sébastien Phillipe, forsker ved Princeton University, medforfatter av boken «Toxique» (2021), sammen med Tomas Statius, journalist hos Disclose, et medie nært Médiapart delvis finansiert av Open Society. Boken kritiserer den franske statens «løgner» om de faktiske radioaktive nedfallene i Fransk Polynesia.

Kampens samling?

Sébastien Phillipe er også en anti-atomvåpenaktivist og medlem av den vitenskapelige rådgivende komiteen for traktaten om forbud mot atomvåpen (TIAN), som ble opprettet av ICAN. Han er også en del av programmet Nuclear Knowledge ved Science-Po Paris, viet til atomspørsmål og ledet av Benoit Pelopidas. Sistnevnte er også forsker og aktivist for atomnedrustning. I en bok utgitt i 2022, «Nytenkning rundt kjernefysiske valg» forsvarer han å gi opp atomvåpen. I 2017 sa han til RFI: «Målet er ikke lenger å forhindre atomkrig, men å fastslå at selve eksistensen av våpnene har blitt problemet». Sébastien Phillipe og han er medforfattere av en artikkel publisert i 2021: «Unfit for purpose: reassessing the development and deployment of French nuclear weapons (1956–1974)«. Artikkelen, kritisert av flere eksperter, inkludert Maurice Vaisse og Phillipe Mongrin for sin ideologiske karakter, hevder at den franske atomavskrekkelsen ikke har vært troverdig på lenge og fordømmer en «offentlig forbudt» debatt.

Les også: Fra Vilnius til verden: En lekse i motstand mot kinesisk desinformasjon🔒

Avskaffelsen av det franske atomarsenalet, helt eller delvis, er et tema kjært for venstreekstreme partier, fra PCF til EELV via LFI. I 2022 utfordret Jean-Luc Mélenchon den franske strategiske doktrinen til fordel for en «romavskrekking» uten atomvåpen. Tidligere, i 2018, foreslo LFI-representantene en endring til militærprogramloven 2019-2025, og foreslo å avskaffe de strategiske luftstyrkene, og kun beholde den maritime komponenten til den franske atomavskrekkingen. Fabien Roussel oppfordret også Frankrike i 2023 til «å ta initiativ for multilateral nedrustning av atomvåpen». Han er også medunderskriver, sammen med andre parlamentarikere fra PCF, LFI og EELV, på en oppfordring titulert «Den franske diplomatiske fastlåste situasjonen om atomvåpen må opphøre!» publisert på ICANs nettside. Den oppfordret president Macron til å delta på det andre møtet for partene i TIAN, som ble holdt 1. desember 2023.

Vi ser dermed klart en opportunistisk sammensmeltning av to opprinnelig distinkte saker: Konsekvensene av franske atomprøvesprengninger i Fransk Polynesia og spørsmålet om atomnedrustning. Sammenhengen mellom de to blir åpenbar, og tillater dermed de polynesiske uavhengighetsforkjemperne å utvide deres støttespekter.

Aserbajdsjan i bakgrunnen

Ikke overraskende er spørsmålet allerede et emne for antifransk innflytelse for Aserbajdsjan: I oktober 2023, under en konferanse organisert av BIG i Baku, uttalte kunstneren og anti-atomaktivisten Heinui Le Caill, som også er lokal representant for Tavini: «Polynesia fortsetter å lide av konsekvensene av franske atomprøvesprengninger».

På samme tid rapporterte den aserbajdsjanske pressen om Ella Tokogaris intervensjon under et møte i FN, hvor hun fordømte Frankrike som ikke har «påbegynt en ekte og oppriktig prosess for materiell, miljømessig, helsemessig og sosial erstatning for alle skadene forårsaket av de 193 atomprøvesprengningene».

Kognitiv omringning

Alle disse sammenfallende intervensjonene skaper betingelsene for en kognitiv omringning som kan utløse en formidabel informasjonskrig mot Frankrike. Risikoen er ikke bare omdømmemessig for Paris. Den omfatter også målet om en strategisk funksjon av den franske staten: Atomavskrekking.

Alle aktørene i saken har som mål nedrustning, så det er ikke utenkelig at Baku, og bak dem Ankara og Moskva, har som mål å svekke konsensusen rundt atomvåpen i den franske offentligheten. I tillegg til å arbeide for separatismen i de polynesiske øygruppene.

I dette lyset er det en bemerkelsesverdig sammenheng mellom økningen av lobbyvirksomhet om det polynesiske spørsmålet siden 2023 og etableringen av BIG samme år. Er dette en tilfeldighet? Kanskje. Men gitt betydningen, fortjener spørsmålet å bli stilt og undersøkt.

Les også: Fremtiden til europeisk sikkerhet: Litauens erfaring med Kinas hybride taktikker 🔒

For to uker siden, den 14. mai, mens Ny-Caledonia sank ned i kaos, gjennomførte Mereana Redi Arbelot, rapportør for kommisjonen om franske atomprøvesprengninger, de første høringene. Gitt omstendighetene og de bekreftede forbindelsene mellom Tavini, GDR-gruppen og Baku, fremstår situasjonen tvetydig.

Det er sannsynlig at temaet vil bli intensivt dekket i media de kommende månedene etter hvert som kommisjonens høringer om atomprøvesprengninger utfolder seg. Medie- og digitalaktivitetene til de involverte partene må derfor analyseres nøye.

Tidligere var anti-franske narrativer rettet mot Frankrikes interesser i Afrika. I dag retter de seg mot alle dens oversjøiske territorier samt dens atomavskrekking: Med andre ord, landets suverenitet og maktressurser.

Frankrike, la oss huske, har i dag med sine oversjøiske territorier verdens nest største maritime område og en tilstedeværelse i nesten alle verdenshav. En tilbaketrekning vil tydelig markere en svekkelse på den internasjonale scenen.

Dette innlegget ble først publisert i Revue Conflits. Det har blitt oversatt fra fransk. 

Opprør i Ny-Caledonia bærer preg av utenlandsk hybridkrigføring

Pierre d'Herbès
Pierre d'Herbès
Utdannet ved Sorbonne Paris-IV og École de Guerre Economique (skolen for økonomisk krigføring), og er en ekspert på økonomisk etterretning, med spesialisering i forsvar og internasjonal sikkerhet. Han jobber også som uavhengig journalist.

Les mer

Siste nytt