28. mai, 2024

Opprør i Ny-Caledonia bærer preg av utenlandsk hybridkrigføring

Share

I løpet av de siste ukene har det oppstått uro og vold på den franske stillehavsøyen Ny-Caledonia. Utenlandske aktører kan ha bidratt til å piske opp stemningen.

Ny-Caledonia, en større øy i det sørlige Stillehavet, er en del av det franske oversjøiske territoriet og styres av Frankrike. Øya har et relativt autonomt styresett hvor innbyggerne er franske statsborgere. Befolkningsmessig kan innbyggerne deles inn i flere grupper, hvorav kanakene regnes som de «innfødte», mens europeere utgjør den nest største etniske gruppen. Blant kanakene har det i nyere tid vært et betydelig ønske om uavhengighet fra Frankrike, mens andre minoritetsgrupper generelt sett ønsker å forbli en del av den franske staten. Dette har ført til et politisk polarisert samfunn.

Denne uroen har sin opprinnelse i en ny lov om hvem som har stemmerett ved provinsvalg. Tidligere lovgivning utelukket alle nye innbyggere som ankom øya etter 1998, samt deres barn, fra å stemme. Dette utelukket opptil 43.000 mennesker. Den nye loven, foreslått og implementert av pro-franske politikere i det lokale parlamentet, har endret denne tiårsgrensen, slik at over 30.000 mennesker nå har stemmerett ved lokale valg. Denne lovendringen har blitt oppfattet som et maktovertak av lokale innbyggere og har skapt frustrasjon blant de som ønsker uavhengighet fra Frankrike. For å forstå denne situasjonen må vi først se på noen grunnleggende faktorer som bidrar til å skape splittelse på øya.

Historisk bakgrunn og uavhengighet

Historisk sett ble øya kolonisert av Frankrike i 1853 som en fengselskoloni. Kolonien forble i denne tilstanden i mange tiår, mens den innfødte kanak-befolkningen ble marginalisert til fordel for de franske kolonistene som ankom øya. Dette resulterte i betydelige økonomiske forskjeller, hvor de store landeierne i dag fortsatt er etterkommere av franske kolonister. Kanakene fikk ikke stemmerett før i 1946, og ulikhetene som oppsto under kolonitiden vedvarer, selv om det er gjort betydelige forsøk på å utjevne disse forskjellene.

Les også: Fra Vilnius til verden: En lekse i motstand mot kinesisk desinformasjon🔒

Disse ulikhetene kulminerte på 1980-tallet, hvor pro-uavhengighetsbevegelsen blant kanakene var i konflikt med franske myndigheter og den øvrige befolkningen. Øya var preget av en form for borgerkrig i denne perioden, som varte frem til 1988, da den daværende franske statsministeren Michel Rocard oppnådde enighet mellom de stridende partene gjennom tre avstemninger om uavhengighet. Det ble også fastsatt at de som hadde flyttet til øya etter 1998 (i den første runden var det 1994), ikke hadde stemmerett ved lokale valg.

I 2018 og 2020 ble det avholdt to slike folkeavstemninger, hvor tilhengerne av å forbli en del av Frankrike vant knappe seire begge ganger. Imidlertid observeres det at uavhengighetsbevegelsen får økende momentum og innflytelse i samfunnet, noe som gir håp for en mulig uavhengighetsavstemning i fremtiden. Det tredje valget i 2021 ble imidlertid kontroversielt da president Macron brøt med tradisjonen og utnevnte pro-franske politikere til å lede avstemningsprosessen. Samtidig ba kanakene om en utsettelse av valget på grunn av sørgeritualer knyttet til Covid-19, noe som ble avvist. Dette resulterte i en boikott av valget, og tilhengerne av å forbli en del av Frankrike vant med 96% av stemmene. Frustrasjonen blant kanakene forble betydelig etter dette.

Tilbake til nåtiden har den nye lovgivningsendringen ført til voldelige opptøyer. Kanakene og andre tilhengere av uavhengighetsbevegelsen ser på den nye lovgivningen som et forsøk på å begrense deres politiske innflytelse ved lokale valg, ved å gi nyinnflyttede innbyggere fra Frankrike muligheten til å stemme. Dette vil i deres øyne fortsette å marginalisere kanakene politisk og føre til økt polarisering.

Ny-Caledonias viktighet og internasjonale aktører

Hvilken rolle spiller uroen i et større internasjonalt perspektiv? Ny-Caledonia er av stor betydning for fremtidig teknologisk utvikling på grunn av sin rolle innen nikkelproduksjon. Nikkel er avgjørende for moderne batteriteknologi og blir stadig viktigere i arbeidet med å skape et mer bærekraftig energimarked. Ny-Caledonia har noen av verdens største forekomster av nikkel, og er derfor av stor økonomisk betydning for Frankrike. I tillegg spiller øyas geografiske beliggenhet i forhold til Australia og Stillehavet en rolle. Øya, sammen med andre mindre øyer, bidrar til å sikre Frankrikes tilstedeværelse i Stillehavsregionen og fungerer som en militær utpost. Dette kan bli viktig i fremtiden for å motvirke eventuell kinesisk maritim innflytelse i regionen.

Når det gjelder utenlandske aktører, er det vanskelig å definere klare involverte parter. Kina har en interesse av å fremme uavhengighetsbevegelsen, da mindre fransk tilstedeværelse i Stillehavsregionen vil støtte den kinesiske posisjonen. Et fritt Ny-Caledonia vil også være økonomisk gunstig for Kina, da nikkel er en viktig ressurs for teknologisk utvikling. Frankrike har også bannlyst TikTok på øya, noe som har ført til kritikk fra Kina. Dette indikerer at kinesiske sosiale medieplattformer er aktive i de nylige opptøyene, som i mange andre lignende situasjoner.

Les også: TikTok – en trojansk hest i moderne demokratier? 🔒

En annen aktør som kan ha interessere i å skape uro er utvilsomt Russland. Russland vil dra nytte av uro internt i Frankrike, da landet nylig har begynt å retorisk fremme mer radikale forslag om konflikten i Ukraina, inkludert muligheten for at franske soldater kan bli involvert. Ved å fremme uro gjennom sosiale medier, som Russland har gjort ved andre tilfeller i vestlige land, så vil de bidra til å flytte fokuset bort fra Ukraina og mot innenrikspolitiske saker i Frankrike, som er i Russlands interesse. Lignende trender har vi sett blant annet i Israel-Gaza krigen, hvor fokuset har skiftet vekk fra krigen i Ukraina blant mange.

Veien videre

Uroen som har oppstått på Ny-Caledonia en del av et større mønster av økende internasjonal uro og konflikter. Selv om øya nødvendigvis ikke er en livsviktig del av Frankrike, vil denne uroen bidra til å skape debatt internt i landet, som kan skape ytterlige politisk polarisering. Opptøyene sender videre signaler om at statusen til andre franske oversjøiske territorier ikke nødvendigvis er fastslått. Gjennom sosiale medier har aktører som Russland muligheten til å skape politisk splid og uro mot andre stater som motsetter seg russisk politikk, spesielt med tanke på krigen i Ukraina.

Selv om uavhengighetsbevegelsen på øya har betydelig støtte, har folkeavstemninger avvist uavhengighet tre ganger tidligere. At det nå oppstår uro, spesielt gjennom TikTok og sosiale medier, virker derfor ikke tilfeldig. Det er derfor av interesse å følge nøye med på situasjonen som oppstår, som på mange måter bærer preg av utenlandske påvirkningsoperasjoner som spesielt påvirker lokale selvstendighetsbevegelser som har et ugunstig syn på fransk styre.

Uroen er pågående, og det er av interesse å følge med på hvilken retning disse opptøyene vil ta i ukene som kommer. Unntakstilstand har blitt erklært, og franske sikkerhetsstyrker er flyttet til øya. Frykten er, for noen, at øya vil returnere tilbake til de borgerkriglignende tilstandene på 1980-tallet.  Uansett utfall gir urolighetene et interessant perspektiv på hvordan politisk ustabilitet kan oppstå gjennom en kombinasjon av sosiale medier og selvstendighetsbevegelser, mest sannsynlig påvirket av utenlandske aktører.

Hybridkrigen eskalerer: Fransk-russiske spenninger når kokepunktet

Sigmund Brandvold
Sigmund Brandvold
Sigmund har en bachelor i Internasjonale studier med historie, og en mastergrad i Internasjonale relasjoner med spesialisering i sikkerhetsspørsmål.

Les mer

Siste nytt