For andre gang på ett år har kinesiske «kommersielle» skip etter all sannsynlighet vært direkte involvert i ødeleggelse av kritisk infrastruktur i Østersjøen. Sannsynligheten for at dette er tilfeldig er så mikroskopisk at den må avskrives.
8. oktober 2023 ble Balticconnector-gassrørledningen, som kobler sammen Finland og Estland, skadet. I etterkant av hendelsen var det kinesiske skipet Newnew Polar Bear i fokuset i etterforskningen, og ifølge finsk politi stemte skipets bevegelser overens med informasjon om skaden. Et anker, som manglet et av sine to nebb, ble funnet i nærheten av den skadde gassrørledningen. Finsk politi bekreftet senere at ankeret tilhørte det kinesiske skipet.
17. og 18. november ble det oppdaget skader på to ulike undersjøiske telekommunikasjonskabler i Østersjøen. Den ene, C-Lion1, går mellom Finland og Tyskland, mens den andre, BCS East-West Link, går mellom Sverige og Litauen. Svensk politi etterforsker hendelsene som sabotasje, og har knyttet hendelsene til det kinesisk-registrerte skipet Yi Peng 3, som seilte langs kablene i samme tidsrom som skadene oppsto. Det danske sjøforsvaret skygget derfor skipet etter oppdrag fra Sverige, som siden tirsdag har ligget ankret ved Kattegat. Danmarks Radio skrev torsdag at det hadde blitt oppdaget skader på ett av skipets ankre, uten å presisere noe mer.
Den som lar seg lure to ganger, har bare seg selv å skylde
Sannsynligheten for at to kinesiske «kommersielle» skip er involvert i tre forskjellige hendelser hvor kritisk undersjøisk infrastruktur har blitt skadet på mindre enn ett år, er så mikroskopisk at det sannsynligvis er større sjanse for å vinne i lotto 10 ganger på rad. Det er derfor overveldende sannsynlig at dette er organiserte kinesiske sabotasjehandlinger.
Les også: Nok er nok: Europa må ta grep mot Kinas stille krigsstøtte
Spørsmålet blir da: Hvorfor? Svaret er tosidig. Med en kinesisk regjering som er mer selvsikker og aggressiv enn noen sinne, handler dette om signaleffekten dette gir til Europas mange land. I lys av den russiske invasjonen av Ukraina, handler det om å ikke-så-subtilt vise hvem Beijing til syvende å sist støtter og hva det vil gjøre om Europa tar en større del i konflikten: «Hold dere unna, hvis ikke …».
Grunnen til at Beijing kan ta seg friheten til å utføre slike direkte fiendtlige handlinger mot europeiske land i full åpenhet, er knyttet til Europas sykelige økonomiske avhengighet av Kina, samt uvilligheten til våre politiske etablissement å gjøre noe med det. For Beijing handler det om å vise hvem som er sjefen: «Vi kan gjøre som vi vil, og dere kan ikke gjøre noe med det».
Og Beijing har rett. Til tross for at det nå burde være opplagt utover enhver rimelig tvil at dette er organiserte kinesiske sabotasjeaksjoner, vil ikke våre ledere ta et ordentlig standpunkt mot Kinas stadig mer aggressive politikk denne gangen heller. De vil heller fortsette å strekke ut hender og håpe på forandring, uten å ha tatt noe lærdom fra historien, inkludert hvordan en slik strategi førte til katastrofale utfall med tanke på Putins Russland.
Du må ikke sove!
Europas etablerte politikere har sovet i timen altfor lenge når det kommer til Kinas fremvekst. Ved å nekte å ta innover seg geopolitikkens brutale tilbakekomst i internasjonal politikk og hvordan Beijing nådeløst fremmer sine realpolitiske interesser på bekostning av alle andres, fortsetter de å sette oss i større og større fare.
Beijings liste over tvilsomme aktiviteter er lang: Sabotasjeaktiviteter, spionasje, predatoriske handelspraksiser og dumping, folkemord i Xinjiang, støtte til Russlands invasjonskrig, rollen i opphavet til Covid-19-pandemien, samt territorielle salamiskjæringsstrategier i Sør-Kinahavet og Himalaya, bare for å nevne noen.
Les også: Bejings splitt-og-hersk-taktikker i Europa: Tyskland det svake ledd
Mens det politiske etablissementet i USA – utrolig nok en av de få tverrpolitiske konsensusene som finnes – for lengst har forstått hva som foregår og iverksatt diverse mottiltak, fortsetter vi i Europa å strekke ut hender til Beijing og håpe på det beste. Dette er galskap og vil garantert gjøre ting verre i tiden fremover.
Som en veldig smart mann angivelig en gang sa: «Definisjonen på galskap er å gjøre det samme om og om igjen og forvente et annet resultat.» Det er på tide med et drastisk skifte i Europas storstrategi vis-à-vis kommunist-Kina, uansett hvor dyrt det kommer til å bli. Alternativet kommer uansett garantert til å bli dyrere, og jo lenger vi venter jo høyere vil prislappen til slutt bli.
For å sitere åttende vers i Arnulf Øverlands legendariske diktet «Du må ikke sove» fra 1937:
Tilgi dem ikke; de vet hva de gjør!
De puster på hatets og ondskapens glør!
De liker å drepe, de frydes ved jammer,
de ønsker å se vår verden i flammer!
De ønsker å drukne oss alle i blod!
Tror du det ikke? Du vet det jo!
