Slovenia har gått fra en forsiktig og EU-orientert utenrikspolitikk til en langt mer synlig og omstridt rolle. Striden om Israel og Palestina har skjerpet de politiske motsetningene i landet.
Kortversjonen
- Slovenia har endret sin tradisjonelt forsiktige utenrikspolitikk til å bli en mer synlig og omstridt internasjonal aktør.
- Janez Janšas regjering har snudd kursen i Midtøsten-politikken og nylig stanset en EU-erklæring mot israelske bosetninger på Vestbredden.
- Den nye utenrikspolitiske linjen har utløst kraftig politisk strid mellom regjeringen, opposisjonen og president Nataša Pirc Musar.
Slovenia har tradisjonelt ført en forsiktig utenrikspolitikk. Etter å ha blitt medlem av EU og Nato var ambisjonen først og fremst å holde seg nær de fransk-tyske tyngdepunktene i Europa, skriver Stefano Lusa i OBCT, skriver OBCT.
Landet konsentrerte seg særlig om områder med slovenske minoriteter utenfor egne grenser, blant annet i Italia, Østerrike, Ungarn og Kroatia. På store internasjonale spørsmål innrettet Ljubljana seg i stor grad etter EU, ifølge kommentaren.
De siste årene har imidlertid kursen endret seg. Slovenia var medlem av FNs sikkerhetsråd og viste større interesse for Afrika og det globale sør. Under den foregående sentrum-venstre-regjeringen til Robert Golob tok landet tydelig parti for palestinerne.
Regjeringen omtalte gjentatte ganger situasjonen i Gaza og på Vestbredden som folkemord og fordømte det som skjedde der. Den markante kursendringen ble hyllet på venstresiden, men møtte også kritikk fra dem som mente den brøt med Ljubljanas tradisjonelle forsiktighet.
Etter at Janez Janša igjen tok over som statsminister etter valget, ble politikken snudd. Hans regjering har ført Slovenia fra å være en av de mest kritiske røstene mot Benjamin Netanyahus regjering til å bli en nær alliert, skriver Lusa.
Nylig stanset Ljubljana vedtakelsen av en EU-erklæring som skulle fordømme israelske planer om å utvide jødiske bosetninger på Vestbredden. Erklæringen krevde enstemmighet.
Les også: Mellomteknologifellen
Opposisjonen har anklaget Janša-regjeringen for å ha gjort Slovenia til en israelsk vasall. Den har også hevdet at regjeringen betaler tilbake for tjenester under valgkampen, etter at ansatte i et privat israelsk byrå skal ha besøkt bygningen der Janšas parti holder til. Regjeringen har svart at den nye kursen bringer landet tilbake til normalitet.
Presidenten i konflikt med regjeringen
President Nataša Pirc Musar har uttrykt sterk tvil om det slovenske vetoet. Hun har tidligere støttet Palestina, og beskrives i artikkelen som sentrum-venstresidens viktigste motvekt til den nye sentrum-høyre-regjeringen.
Selv om regjeringen tar de utenrikspolitiske beslutningene, har presidenten en rolle. Pirc Musar har samtidig selv blitt angrepet politisk. Enkelte på sentrum-høyresiden har omtalt henne som en mulig Moskva-agent.
Bakgrunnen er en trafikkulykke der presidenten var involvert sammen med en russisk venninne som er blitt slovensk statsborger. Ifølge Lusa har saken utløst spekulasjoner om venninnens forbindelser og debatt om nasjonal sikkerhet.
Også parlamentspresident Zoran Stevanović markerer en egen utenrikspolitisk linje. Han ønsker tettere forbindelser med Moskva, har besøkt Serbia og tok imot Nenad Stevandić, presidenten i parlamentet i Republika Srpska, i Ljubljana. Stevanovićs parti Resni.ca gir samtidig ekstern støtte til Janšas mindretallsregjering.
Kommentaren konkluderer med at Slovenia i økende grad forsøker å spille en mer sentral internasjonal rolle. Om den nye ambisjonen vil styrke landet, eller skape mer uro, er imidlertid et åpent spørsmål.
