Trump-administrasjonen forbereder omfattende sanksjoner mot Den internasjonale straffedomstolen (ICC). Tiltakene kan i praksis stenge domstolen ute fra store deler av det globale finanssystemet.
Kortversjonen
- Trump-administrasjonen forbereder omfattende sanksjoner som kan stenge Den internasjonale straffedomstolen ute fra det globale finanssystemet.
- Tiltakene rammer selve domstolen og vil forby de fleste transaksjoner, noe som kan hindre bruk av amerikanske dollar.
- Konflikten eskalerte etter at ICC utstedte arrestordrer på israelske ledere for påståtte krigsforbrytelser i Gaza.
Sanksjonene vil, etter en overgangsperiode på seks til sju måneder, forby de fleste transaksjoner med ICC, skriver avisen med henvisning til dokumenter og amerikanske tjenestepersoner. Det kan blant annet hindre domstolen i å gjennomføre transaksjoner i amerikanske dollar, skriver Wall Street Journal.
Det er uklart når en endelig beslutning vil bli tatt og kunngjort. Enkelte amerikanske tjenestepersoner sier imidlertid at tiltakene kan bli klare allerede denne uken, under FNs hovedforsamling eller i dagene etterpå. Transaksjoner knyttet til kommunikasjonstjenester skal være unntatt, ifølge dokumentene.
En talsperson for USAs utenriksdepartement ville ikke kommentere konkrete sanksjonsbeslutninger, men viste til utenriksminister Marco Rubios syn om at ICC utgjør en trussel mot amerikansk suverenitet. Finansdepartementet ville ikke kommentere, mens ICC ikke svarte på en henvendelse fra avisen.
Vil ramme domstolen bredere
USA har allerede innført sanksjoner mot flere ICC-tilknyttede personer, blant dem tidligere hovedanklager Karim Khan, ICC-president Tomoko Akane, flere dommere og domstolens to viseanklagere. Khan ble avsatt i juli etter anklager om seksuelle overgrep, som han har avvist.
Les også: Droner, dollar, forsvar og krigen i Ukraina 🔒
De nye tiltakene skal være langt mer inngripende enn de tidligere sanksjonene, ifølge amerikanske tjenestepersoner. I stedet for å være rettet mot enkeltpersoner, vil de omfatte en rekke transaksjoner med selve domstolen.
Europeiske land og andre sentrale støttespillere, blant dem Japan, har lovet å beskytte ICC mot USAs tiltak. Det er likevel uklart hvordan dette skal gjøres. EU kan pålegge banker i medlemslandene å fortsette å samarbeide med domstolen, skriver WSJ.
Strid om Israel-sak
Rubio sa i juli at administrasjonen forberedte en bred kampanje mot ICC, og at den om nødvendig ville demontere domstolen «stein for stein». Han mente at det skaper en farlig presedens når retten forfølger tjenestepersoner fra land som ikke er medlemmer av ICC. Verken USA eller Israel er medlem av domstolen.
Forholdet mellom USA og ICC ble særlig konfliktfylt etter at domstolen i 2024 utstedte arrestordrer på Israels statsminister Benjamin Netanyahu og daværende forsvarsminister Yoav Gallant. De er anklaget for krigsforbrytelser og forbrytelser mot menneskeheten knyttet til krigen i Gaza. Netanyahu og Gallant har avvist anklagene.
ICC etterforsker også finansminister Bezalel Smotrich og sikkerhetsminister Itamar Ben-Gvir for deres rolle i utvidelsen av jødiske bosetninger på Vestbredden, ifølge avisen.
