Amerikanske selskapers overskudd før skatt nådde rekordnivå i andre kvartal, mens lønnstakernes andel av nasjonalinntekten falt til det laveste nivået siden 1950-tallet.
Selskapenes overskudd før skatt var på årsbasis 4,8 billioner dollar i andre kvartal, tilsvarende 18 prosent av USAs nasjonalinntekt, viser tall fra Bureau of Economic Analysis. Det er den høyeste andelen siden årene etter andre verdenskrig, skriver Financial Times.
Samtidig falt lønnstakernes andel av nasjonalinntekten, inkludert lønn og goder, til 60 prosent. Det er det laveste nivået siden 1950-tallet.
– Uansett hvilket mål man ser på, har arbeidstakerne fått en stadig mindre andel av nasjonalinntekten over tid, sa JPMorgan-økonomen Abiel Reinhart.
Han pekte på at en betydelig del av inntektene i stedet viser seg i selskapenes fortjenestemarginer.
Kontrasten mellom selskapenes resultater og lønnstakernes utvikling har bidratt til økende misnøye med økonomien og en politisk reaksjon mot økende ulikhet, ifølge Financial Times. Høye aksjekurser og utbytter har styrket pensjonskontoer, men avkastningen tilfaller i stor grad husholdninger med høy inntekt og investeringer, mens lavere inntektsgrupper er mer avhengige av lønn.
Inflasjonen har dessuten vært høyere enn lønnsveksten. Reallønnen per time falt med 0,2 prosent i juli sammenlignet med samme måned året før.
Les også: Giorgia Meloni: Oppsummering etter to år som Italias leder
– Det vi ser i dag, er egentlig to separate økonomier: Én for dem som først og fremst tjener penger på investeringer og passive inntekter, og én for vanlige arbeidere som går på jobb hver dag, sa Elizabeth Pancotti i den progressive tankesmien Groundwork Collaborative.
Utviklingen skjer samtidig som fagforeningsmedlemskapet har falt over flere tiår og selskaper i større grad har satt ut arbeidsoppgaver til eksterne leverandører. Ifølge Financial Times har nedgangen i arbeidskraftens andel av inntektene tiltatt de siste fem årene, og særlig det siste året.
En undersøkelse fra Institute for Policy Studies, publisert torsdag, viste at lederlønningene i USAs største lavlønnsbedrifter økte med 41 prosent fra 2019 til 2025. Medianarbeideren fikk 21 prosent høyere lønn i samme periode, mens prisene steg 26 prosent.
President Donald Trump har gjennomført omfattende skattekutt som i stor grad kommer selskaper og velstående amerikanere til gode, samtidig som finansieringen av blant annet matstøtteprogrammer er redusert. Han har også anklaget selskaper for «profittjag» og å ta urimelig høye priser. Visepresident JD Vance har tatt til orde for større arbeidstakerinnflytelse i selskapenes beslutninger.
MIT-professor Anna Stansbury advarer mot å trekke bastante konklusjoner om årsakene til den siste utviklingen. Det kan være for tidlig å avgjøre om den skyldes et varig skifte, blant annet knyttet til kunstig intelligens, eller mer midlertidige forhold som høy inflasjon og ettervirkningene av pandemien.
Back to the fifties: Myten om det tapte USA, fra Reagan til Trump 🔒
