Den avtroppende generalsekretærens siste offisielle besøk til Norge ble avsluttet med et åpent møte i Oslo Rådhus.
Under møtet reflekterte Jens Stoltenberg over sine 10 år som generalsekretær i NATO. En rekke tema ble diskutert mellom Stoltenberg og generalsekretær i Atlanterhavskomiteen, Kate Hansen Bundt, inkludert krig, fred og trusler mot den regelbaserte og liberale verdensorden i det 21. århundre.
Når Stoltenberg gikk inn i stillingen som generalsekretær, hadde terrororganisasjonen IS kontroll på store områder i både Irak og Syria. Mange trodde blant annet at Iraks hovedstad, Bagdad, skulle falle. Russland hadde også startet sin krig mot Ukraina, tatt kontroll over Krimhalvøya og gått inn i Øst-Donbass.
– I 2013 hadde faktisk NATO og Russland et godt forhold, man skulle blant annet ha en militær operasjon om destruksjon av kjernefysiske våpen, forklarte Stoltenberg.
Om dagens situasjon på slagmarken for ukrainske soldater forklarte Stoltenberg at det er som en blanding av første verdenskrig, med gjørmete skyttergraver, og «tredje verdenskrig», med avanserte langtrekkende missiler og droner.
Om den pågående striden mellom autoritære stater og demokratier, påpekte Stoltenberg at det er viktig å ikke være naiv i møte med autoritære stater slik som Kina, selv om handel mellom nasjoner også er viktig for global utvikling og fredsarbeid.
– Frihet er viktigere enn frihandel, sa Stoltenberg i forbindelse med at man ikke skal være naiv i en urolig verden preget av geopolitiske spenninger.
Les også: Hvordan tvinge Europa til å gjøre sin del i NATO
Stoltenberg har hatt et godt forhold til den tidligere presidenten Donald Trump og på tross av uenigheter om politikk, har Trump ikke vært ulik andre presidenter når det kommer til utvikling og styrking i NATO.
Kravet om å bruke to prosent av NATO-lands bruttonasjonalprodukt (BNP) til forsvar, har vært et viktig tema og utfordring innad i NATO. Ifølge Stoltenberg har dette lykkes, selv om ikke alle NATO-landene har oppnådd to prosent, er gjennomsnittet over, da andre land bruker vel over to prosent. På toppmøtet i Vilnius i 2023 ble det også vedtatt et mål om å utvikle de militære ressursene mer spesifikt.
Det som preget NATO var ettermælet i Afghanistan og forsøket på demokratisering i landet, etter at NATO gikk inn i kjølvannet av terrorangrepet 11. september 2001. Selv om disse operasjonene var ansett som nødvendige, er dagens situasjon i Afghanistan med et autoritært styresett som involverer undertrykking og ekskludering av kvinner under Taliban, urovekkende. Dette er utfordringer som har kommet tilbake etter at USA og NATO-styrker trakk seg helt ut i august 2021.
Stoltenberg påpekte også at intervensjonen i Libya var gitt som et mandat fra FN, med klart signal fra FNs sikkerhetsråd. Dette er en sterk kontrast til militære intervensjoner som Russland begår uten noe forankring i slike FN-mandater. Det har likevel vært en kilde til mange debatter rundt hvorvidt dette var gjeldende og i tråd med folkeretten.
Om spørsmål angående atomnedrustning, påpekte Stoltenberg at det er viktig å ikke være naiv i slikt arbeid. Man kan ikke risikere å fjerne alle atomvåpen blant NATO-landene og samtidig risikere at andre autoritære stater beholder sine.
Jens Stoltenberg sin periode har blitt forlenget hele fire ganger, som er nest lengst i historien. Den lengstsittende NATO generalsekretæren var nederlenderen Joseph Luns i perioden 1971-1984. Etter Stoltenberg, er det igjen en nederlender, Mark Rutte, som tar over rollen som generalsekretær i NATO den 1. oktober 2024.
