Islendingene skal 29. august stemme over om landet skal gjenoppta forhandlingene om EU-medlemskap. Debatten om sikkerhet, fiskerettigheter, renter og suverenitet deler både politikere og befolkningen.
Folkeavstemningen gjelder ikke et umiddelbart EU-medlemskap, men om Island skal åpne medlemskapsforhandlinger på nytt. Forhandlingene ble innledet i 2010 etter bank- og økonomikrisen, men stanset etter et regjeringsskifte og ble aldri gjenopptatt, skriver DW.
Et ja vil dermed bare åpne for nye forhandlinger. Før Island eventuelt kan bli medlem av EU, må det holdes en ny folkeavstemning.
Den pensjonerte biskopen Kristjan Ingolfsson mener mange islendinger knytter spørsmålet til frihet og selvstendighet.
– Vi har ingen grenser, bare havet rundt oss, sier han.
– Det gir en særlig følelse av frihet. Jeg tror også det er en del av hele diskusjonen, at folk ønsker å være frie.
Også tilhengerne av tettere bånd til EU viser til sikkerhet og selvstendighet. Snaeros Sindradottir, som leder ja-kampanjen, mener den internasjonale uroen har gjort spørsmålet mer aktuelt.
Hun viser blant annet til USAs president Donald Trumps uttalelser om Grønland, og at han flere ganger skal ha omtalt Grønland som Island.
– Sikkerheten ville definitivt blitt bedre dersom vi gikk inn i EU, sier Sindradottir. Hun mener Island i større grad bør støtte seg på allierte og venner i Europa.
Island er allerede tett knyttet til Europa gjennom EØS-avtalen, som gir fri bevegelse av varer, tjenester, kapital og personer med de fleste EU-landene. Landet er også med i Schengen-samarbeidet, men er ikke EU-medlem.
Les også: Trumps arktiske spill: Island kjenner trykket fra Grønland 🔒
Pawel Bartoszek, leder av parlamentets utenrikskomité, peker på at Island har en liten og relativt ustabil valuta. Han mener dette har bidratt til høyere inflasjon og renter enn i det kontinentale Europa, og at et eventuelt framtidig euromedlemskap kan redusere lånekostnadene.
På nei-siden er frykten først og fremst at Island skal miste kontroll over egne lover og ressurser. Haraldur Olafsson, fysikkprofessor og leder av organisasjonen Heimssyn, beskriver medlemskap som et stort skritt bort fra demokratiet.
– Vi gir makt til noen andre som skal lage regler vi ikke kan kontrollere, sier han.
Fiskerinæringen er en bærebjelke i islandsk økonomi, og spørsmålet om hvem som skal kontrollere havressursene, vekker sterke følelser. Olafsson hevder at EU-medlemskap vil innebære at unionen overtar forvaltningen av Islands naturressurser.
– Vi vil aldri gi vår frihet til EU. Vi vet nøyaktig hvordan vi skal gjøre ting på Island. Vi trenger ikke hjelp utenfra, sier den tidligere fiskeren Agust Österby.
Motstanderne av EU-medlemskap avviser også at EU vil styrke Islands sikkerhet. Gudrun Hafsteinsdottir, leder for opposisjonspartiet Selvstendighetspartiet, mener landets styrke ligger i Nato og den bilaterale forsvarsavtalen med USA.
Hun mener dessuten at et lite land kan ha større innflytelse utenfor EU enn innenfor. Island ville hatt om lag seks av 726 mandater i Europaparlamentet.
– Vi er redde for at vi bare forsvinner i denne massen som EU er, sier Hafsteinsdottir.
Meningsmålinger peker mot et jevnt resultat. Begge sider kjemper nå om de mange usikre velgerne, som kan avgjøre avstemningen.
Hafsteinsdottir frykter at striden kan skape varige sår mellom venner og familiemedlemmer. Ingolfsson er mer optimistisk:
– Uansett hvordan det går, vil vi forbli ett folk, og det vil ikke bygge murer mellom oss.
Trumps Grønlandsmani: Slik Arktis ble et geopolitisk brennpunkt 🔒
