Forskere har oppdaget nøkkelen til fremtidens matsikkerhet i gamle og ville hvetevarianter som kan tilpasse seg klimaendringer og bidra til å bekjempe sult.
Internasjonale forskere ved International Maize and Wheat Improvement Center (CIMMYT) understreker viktigheten av gamle og ville hvetevarianter for matsikkerhet i land på den sørlige halvkule. Dette melder CIMMYT.
De peker på at disse variantene, som har overlevd gjennom tusenvis av år, er robuste og mer tilpasningsdyktige til klimaendringer og sykdommer. I to nye studier fremhever forskerne at disse variantene kan sikre matproduksjonen i områder hvor 1,5 milliarder mennesker er avhengige av hvete som en grunnleggende næringskilde.
Forskerne påpeker at det finnes nær 800,000 prøver av hvetefrø i 155 genbanker verden over. Disse inkluderer både ville slektninger og varianter utviklet av bønder som har vist seg robuste mot miljøstress. Av denne genetiske mangfoldigheten har bare en brøkdel blitt brukt i moderne planteforedling, men de har allerede ført til store fordeler som høyere avlinger under vanskelige værforhold.
Siden år 2000 har dyrking av sykdomsresistente hvetevarianter redusert behovet for om lag en milliard liter fungicid. Videre har innlemming av ville trekk i disse variantene vist en vekstøkning på 20 prosent under ekstreme varme- og tørkeforhold, sammenlignet med konvensjonelle varianter.
Les også: Frankrike opplever katastrofal hvetehøst – den verste på 40 år
Susanne Dreisigacker, molekylærforbedrer ved CIMMYT og medforfatter av studien, oppfordrer til å overføre gener som er resistente mot sykdommer, skadedyr og tørke fra ville slektninger til konvensjonelle hvetevarianter. Dette vil bidra til å fø på menneskeheten uten å skade økosystemene.
— Fremtidens ekstreme værhendelser vil bli normen i landene i sør, sier forskerne. De mener at utnyttelse av den gamle genetiske mangfoldigheten vil revolusjonere hveteforedlingen og opprettholde global mat- og ernæringssikkerhet.
Forskerne legger til at ville hvetevarianter bruker nitrogen mer effektivt, har overlegne trekk som mer omfattende rotsystemer for bedre tilgang til vann og næringsstoffer, og presterer godt over et bredere temperaturområde.
Benjamin Kilian, medforfatter av studien og koordinator for Crop Trusts prosjekt Biodiversity for Opportunities, Livelihoods and Development‘ (BOLD), anbefaler å bruke nye teknologier som neste-generasjons gensekvensering og stordataanalyse for å hjelpe oppdrettere med å utnytte den store genetiske mangfoldigheten i gammel hvete.
Hvordan Kreml bruker landbruket til å fremme sine geopolitiske agendaer
