28. juli, 2026

Flere skip tar sjansen i Hormuz

Share

source_url:https://www.dw.com/en/as-us-iran-war-rages-who-s-risking-the-strait-of-hormuz/a-78130878?maca=en-rss-en-all-1573-xml-mrss event_key:

Selv med iranske angrep og strid om hvorvidt Hormuzstredet er åpent, viser en gjennomgang at skip fortsatt seiler gjennom den viktige oljeruten.

Hormuzstredet har siden mars blitt et av verdens farligste farvann. Iran har angrepet og stanset skip som pressmiddel i våpenhvilesamtaler med USA, skriver DW.

Likevel har trafikken ikke stoppet helt. DW har gått gjennom åpne skipsdata for å se hvem som fortsatt tar risikoen i farvannet mellom Persiabukta og Omanbukta.

Færre skip, men ikke full stans

Det amerikanskledede Joint Maritime Information Center vurderer trusselen mot skip som alvorlig. Etter nye angrep 6. og 7. juli skrev senteret at trafikken var redusert, men ikke borte.

– Kommersiell trafikk gjennom Hormuzstredet holdt seg på reduserte nivåer, med fartøy som seilte både via den sørlige omanske korridoren og den nordlige ruten kontrollert av Iran, skrev senteret.

DWs analyse viser at minst 84 skip krysset stredet i to perioder av konflikten: fra krigens start 28. februar til våpenhvilen ble kunngjort 7. april, og etter de nye angrepene i juli. Til sammenligning passerte mer enn 900 skip i de samme periodene i 2025.

Les også: Kontrollinjen i Kashmir: Verden farligste atommaktsgrense 🔒

Flere skip kan ha seilt gjennom uten å være synlige i datagrunnlaget, fordi fartøy kan slå av signalene sine.

Penger foran fare

Skip eid av selskaper i en rekke land fortsatte å bruke ruten. Blant dem var fartøy knyttet til De forente arabiske emirater, India, Kina, Pakistan, Vietnam og Hellas.

Matt Smith i analyseselskapet Kpler sier økonomien er hovedgrunnen til at skipene fortsatt seiler gjennom Hormuz.

– Ganske enkelt fordi gevinsten virker større enn risikoen, sier Smith.

Økonomen David Wech i Vortexa sier produsenter i området i praksis har to valg.

– Alternativ én: å stanse produksjonen og ikke tjene penger i det hele tatt, eller til og med tape penger på driftskostnader, skriver Wech.

– Alternativ to: å godta risikoen ved å seile gjennom stredet og dermed tjene 90 prosent eller mer av normale inntekter. Med en oljepris på mer enn 80 dollar fatet, om lag 850 kroner, snakker vi om milliarder av dollar, skriver han.

Få gode omveier

Før krigen gikk rundt en fjerdedel av verdens sjøbaserte oljehandel gjennom Hormuzstredet. Ifølge Det internasjonale energibyrået har alternative ruter begrenset kapasitet.

To rørledninger kan omgå stredet: en i De forente arabiske emirater og en i Saudi-Arabia. Smith sier de samlet kan flytte over 4 millioner fat olje daglig bort fra Hormuz-ruten.

– Men det dekker bare 4 av de 15 millioner fatene per dag som vanligvis går gjennom stredet, sier han.

Samtidig øker risikoen også på andre ruter. Angrep fra houthiene i Jemen og piratvirksomhet ved Bab al-Mandeb-stredet kan gjøre nok en viktig skipsrute farlig.

Mellom stormaktene: Mongolias voksende rolle i Nordøst-Asia 🔒

Notification

Du har nettopp lest en gratisartikkel

Geopolitika lever kun gjennom sine lesere. For å støtte oss, abonner eller doner.

Geopolitika
Geopolitika
Nyhetsartikler generert ved hjelp av kunstig intelligens. Alle tekster er kvalitetssikret av Geopolitikas journalister.
Bell Icon

Du har nettopp lest en gratisartikkel

Geopolitika lever kun gjennom sine lesere. For å støtte oss abonnér eller donér!

Les mer

Siste nytt