Forskere har funnet hundrevis av hvalbein dypt nede i Det indiske hav. Funnet beskrives som den største, dypeste og eldste hvalkirkegården som noen gang er sett.
Forskere fra Kina, Italia og New Zealand har gjort et uvanlig funn utenfor sørvestkysten av Australia. Langs en 1200 kilometer lang sprekk i havbunnen har de funnet rester etter flere hundre hvaler, skriver Le Monde.
Funnet ble presentert i tidsskriftet Nature 10. juni. Blant levningene finnes både nylig døde hvaler og bein som er flere millioner år gamle.
Forskerne fant også spor etter arter som er utdødd, arter som aldri før er sett, og et ukjent livsmiljø som lever av restene på havbunnen.
Fant bein på stort dyp
Oppdagelsen skjedde under en geologisk ekspedisjon i Diamantina-sonen i den sørøstlige delen av Det indiske hav. Området ligger mellom 5000 og 7000 meter under havoverflaten.
Den kinesiske ubåten Fendouzhe ble sendt ned for å kartlegge havbunnen. I februar 2023 fanget kameraet opp det første kadaveret.
I løpet av 32 dykk over seks uker fant forskerne 485 bein. Ifølge Le Monde er en slik mengde hvalrester på så stort dyp aldri tidligere dokumentert.
Blant funnene var flere bardehvaler, blant dem seihval og vågehval. Forskerne fant også mange nebbhvaler. Dette er tannhvaler som lever så dypt at de sjelden blir sett av mennesker.
Millioner av år gamle rester
Et av de mest oppsiktsvekkende funnene var en forsteinet hodeskalle fra Pterocetus benguelae, en utdødd nebbhval. Den er 5,3 millioner år gammel og er det eldste beinet i samlingen.
Les også: USA starter gruvedrift på havbunnen – trosser Greenpeace og FN
Forskerne fant også en hodeskalle fra en art som ikke tidligere var kjent. Den har fått navnet Pterocetus diamantinae.
Beinene er blitt bevart fordi de er svært tette og fordi de over tid er dekket av en hard mineralskorpe. Le Monde beskriver dette som en slags naturlig sarkofag.
Et ukjent liv på havbunnen
Den amerikanske paleontologen Stephen J. Godfrey skriver i Nature at hvalrestene ser ut til å ha samlet seg i området i minst fem millioner år. Han kaller det et svært uvanlig funn.
Midt i hvalkirkegården ble det også funnet fem nyere kadavre. Rundt dem levde maneter, slangestjerner, muslinger, havsnegler og mark som spiser dødt materiale.
Flere av artene kan være ukjente for vitenskapen.
Godfrey omtaler funnet som stort. Hvalforskeren Fabienne Delfour sier:
– Det er fantastisk og svært rørende.
På spørsmål om dette virkelig er en hvalkirkegård, svarer hun:
– Tanken er tiltalende.
Forskerne mener likevel at forklaringen trolig er mer jordnær. Havstrømmer, landskapet på havbunnen eller ulykker under dype dykk kan ha ført hvalene til samme område.
Havbunnens skjulte skatter: Stormaktenes kamp om kritiske mineraler
