Fire tiår etter at Vietnam brøt med kommunistisk sentralplanlegging, gjennomfører landets leder To Lam omfattende institusjonelle endringer og sikter mot tosifret økonomisk vekst fram til 2030.
Da Vietnam innførte Doi Moi-reformene i desember 1986, var landet i en alvorlig økonomisk krise. Bruttonasjonalproduktet per innbygger var rundt 230 dollar, støtten fra Sovjetunionen var på vei ned, og kommandoøkonomien hadde ifølge artikkelen åpenbart mislyktes, skriver Asia Times.
Reformene ble en strategi for økonomisk overlevelse og la grunnlaget for en samfunnskontrakt: Det regjerende Vietnams kommunistparti skulle levere økonomisk framgang og bedre levekår, mens det autoritære styret i hovedsak ikke ble utfordret.
Avtalen har blitt endret flere ganger, blant annet gjennom normalisering av forholdet til tidligere motstandere på 1990-tallet, regional integrasjon, medlemskap i Verdens handelsorganisasjon og åpning for utenlandske investeringer. Under tidligere generalsekretær Nguyen Phu Trong ble partiets antikorrupsjonskampanje fra 2016 et sentralt trekk ved vietnamesisk politikk.
Omfattende omlegging
På partiets 14. nasjonalkongress i januar ble To Lam gjenvalgt som generalsekretær for en femårsperiode. Kort tid senere ble den tidligere sikkerhetsministeren også formelt innsatt som statspresident.
Les også: Mellom kollisjon og sameksistens: Kampen om fremtidens styringsmodeller
Dermed er de to mektigste vervene i vietnamesisk politikk samlet hos én person, som del av en planlagt struktur. Ifølge artikkelen sentraliserer To Lam makten i et tempo og omfang landet ikke har sett på flere tiår.
I 2025 ble antallet departementer redusert fra 22 til 17, mens 63 provinser ble slått sammen til 34. Hele forvaltningsnivået for distrikter ble samtidig avskaffet.
Vekst og press
Vietnams økonomiske utvikling har vært betydelig. Bruttonasjonalproduktet per innbygger har steget til over 5000 dollar, mens andelen i ekstrem fattigdom har falt fra 14 prosent til under 4 prosent siden 2010. Økonomien vokste med 8 prosent i 2025, den høyeste veksten i regionen, ifølge artikkelen.
Verdensbanken klassifiserte i juli Vietnam som et land med øvre mellominntekt. Landet har også inngått handelsavtalene CPTPP og EVFTA og utviklet seg til en svært åpen, handelsorientert økonomi.
Artikkelen peker samtidig på at samfunnskontrakten avhenger av fortsatt økonomisk framgang, og at modellens strukturelle svakheter er blitt vanskeligere å overse.
