USAs finansminister Scott Bessents plan om å minst doble statens kjøp av langsiktige statsobligasjoner møter skarp kritikk fra investorer. De frykter at tiltaket vil motarbeide sentralbankens kamp mot inflasjonen.
Kortversjonen
- Finansminister Scott Bessent vil doble statens kjøp av langsiktige statsobligasjoner for å senke lånekostnadene, til tross for historisk høye renter.
- Tunge Wall Street-aktører advarer om at inngripenen kan svekke markederes tillit og motarbeide sentralbankens kamp mot inflasjon.
- Flere eksperter påpeker at strategien setter finansdepartementet på direkte kollisjonskurs med Federal Reserve og sjefen Kevin Warsh.
- Kritikere frykter at tiltaket skaper et uforutsigbart regime der politiske mål om lavere renter trumfer økonomiske realiter.
Planen skal bidra til lavere langsiktige lånekostnader etter at rentene på langsiktig amerikansk statsgjeld nådde det høyeste nivået på 19 år. Men flere tunge aktører på Wall Street mener finansdepartementets inngripen kan svekke tilliten til markedet og sette departementet på kollisjonskurs med Federal Reserve, skriver Financial Times, skriver Financial Times.
Grepet kommer før Fed-sjef Kevin Warsh fredag skal tale på sentralbankkonferansen i Jackson Hole i Wyoming. Han er allerede under press fra markedet og enkelte av sentralbankens rentefastsettere for å forklare hva som skal til før styringsrenten settes opp for å få inflasjonen nærmere målet på 2 prosent.
Den siste inflasjonsmålingen i USA var på 3,7 prosent. Tre medlemmer av Federal Open Market Committee stemte for renteheving på møtet i juli, og flere regionale Fed-sjefer har siden sagt at de også vil støtte en økning på 0,25 prosentpoeng.
Bessents plan går i motsatt retning: Lykkes den, kan den trekke ned boliglånsrenter og andre lånekostnader og dermed stimulere økonomien. Obligasjonstiltaket har så langt hatt begrenset effekt på rentene.
– Jeg har et svært negativt syn på finansdepartementets begrunnelse og inngripen. Jeg mener det er en selvbegrensende og selvødeleggende strategi, sier Greg Peters, investeringsdirektør i PGIM Credit.
Han sier markedet venter et signal fra Warsh, men stiller spørsmål ved hva Fed-sjefen egentlig kan gjøre i situasjonen.
Les også: Tollkrigen: En amerikansk-indisk storavtale i emning? 🔒
Lisa Shalett, investeringsdirektør i Morgan Stanley Wealth Management, mener det ikke er en overbevisende begrunnelse å gripe inn i markedet fordi myndighetene er misfornøyde med stigende renter.
– Det lukter innfall, sier hun, og advarer mot et uforutsigbart finansdepartement.
Stanley Druckenmiller, hedgefondmilliardæren som både Warsh og Bessent har vært protegéer av, har også kalt planen en feil. Han reagerte på at tilbakekjøpene av langsiktig statsgjeld skal økes til minst 4 milliarder dollar.
– Dette handlet ikke om likviditetsstyring, men om prisstyring – og en feil som er langt større enn 4 milliarder dollar skulle tilsi, skrev Druckenmiller i en kommentar i Wall Street Journal.
Bessent har på sin side sagt at oppgangen i statens lånekostnader ikke gjenspeiler de underliggende økonomiske forholdene. Warsh har derimot understreket at investorer bør legge større vekt på økonomiske data og markedspriser enn på signaler fra sentralbanken om den framtidige renteutviklingen.
Krishna Guha, nestleder i Evercore ISI, mener derfor at finansdepartementets trekk kan ha skapt uro både blant investorer og i Feds rentekomité.
– Det er vanskelig for Warsh å vise til markedsdannelsen i obligasjonsmarkedet når finansministeren samtidig sier at prisene er feil og griper inn i markedet, sier han.
Jason Furman, Harvard-professor og tidligere leder for Det hvite hus’ råd for økonomiske rådgivere under Barack Obama, advarer dessuten mot at Fed kan komme under press dersom Bessents forsøk på å kontrollere rentene ikke lykkes. Trump-administrasjonen ønsker lavere lånekostnader før mellomvalget i november.
– Det ville ha et preg av finanspolitisk dominans dersom Fed førte pengepolitikk med tanke på å hjelpe gjeldsforvaltningen, sier Furman.
Den store depresjonen ble forlenget av offentlig inngripen 🔒
