Fire høytstående indonesiske politioffiserer er mistenkt for ulovlig overvåking av president Prabowo Subianto og en rekke andre personer. Saken har satt søkelyset på politiske lojaliteter i landets sikkerhetsapparat.
Kortversjonen
- Fire høytstående indonesiske politioffiserer etterforskes for ulovlig avlytting av presidenten og en rekke sentrale samfunnstopper.
- Skandalen har skjerpet den politiske spenningen og utløst frykt for alvorlig maktmisbruk innen landets sikkerhetsapparat.
- Eksperter krever omfattende reformer og strengere kontroll med politiets overvåkingsfullmakter for å hindre fremtidig misbruk.
Indonesisk politi utpekte tidligere denne måneden fire høytstående offiserer som mistenkte i saken. Blant de pågrepne er den tidligere nasjonale politisjefen Listyo Sigit Prabowo, som ikke er i slekt med presidenten. Han ble presidentens stabssjef i oktober, få uker før skandalen ble kjent, skriver DW.
Etterforskerne mener offiserene avlyttet kommunikasjon uten nødvendig godkjenning i 2025 og 2026, og deretter forsøkte å slette opplysninger om operasjonen. Den nye politisjefen, Suyudi Ario Seto, har opplyst til en parlamentskomité at overvåkingen omfattet presidenten, ansatte i presidentpalasset, departementer, statlige institusjoner, folkevalgte, partifolk, guvernører, antikorrupsjonstjenestemenn, aktivister og studenter.
En parlamentskommisjon undersøker motivet for avlyttingen og om andre høytstående personer var involvert. Politiet har samtidig åpnet etterforskning av mulige lovbrudd knyttet til forræderi.
Amnesty International har bedt om at det også granskes om overvåkingen ble brukt for å skremme regjeringskritikere og svekke sivile friheter. Myndighetene har beordret 20.000 ekstra soldater til Jakarta som et føre var-tiltak, selv om det ikke er tegn til at avlyttingen var del av en større plan for å styrte Prabowos regjering.
Saken har skjerpet spenningen mellom Prabowo og hans forgjenger Joko Widodo, kjent som Jokowi. Prabowo overtok som president i oktober 2024, etter at Jokowi hadde støttet valgkampen hans. Samtidig var Jokowis eldste sønn, Gibran Rakabuming Raka, Prabowos visepresident fram til han denne uken trakk seg i en separat strid om utdanningskvalifikasjonene sine.
Les også: Indonesias nye president: Generalen med en mørk fortid og autoritære trekk 🔒
Gatra Priyandita, senioranalytiker ved Australian Strategic Policy Institute, sier indonesisk etterretning og politi lenge har spilt en rolle i politisk konkurranse. Under Suhartos autoritære styre, som falt i 1998, var etterretningstjenestene sentrale i overvåkingen av politiske motstandere og undertrykkelsen av dissens.
Også etter demokratiseringen har det vært strid om overvåking. I 1999 skapte et lekket opptak av en telefonsamtale med daværende president BJ Habibie bekymring for overvåking inne i presidentpalasset. I 2024 ble antiterrorenheten Densus 88 avslørt i å overvåke visejustisminister Febrie Adriansyah, som da ledet store korrupsjonsetterforskninger.
Det som gjør de nye anklagene særlig alvorlige, er ifølge Priyandita det tilsynelatende omfanget og mistanken om at overvåkingskapasitet er brukt utenfor etablerte rettslige prosedyrer og mot den sittende presidenten.
Nicky Fahrizal ved Center for Strategic and International Studies i Jakarta mener saken viser behovet for reform. Han kaller den angivelige overvåkingen «et beregnet og systematisk maktmisbruk».
Fahrizal mener et grunnleggende problem er at det nasjonale politiet rapporterer direkte til presidenten, noe som kan øke risikoen for at politiet handler ut fra politiske interesser framfor loven. Han etterlyser en samlet lovgivning for overvåking og strengere kontroll med politiets avlyttingsfullmakter.
– Intern politireform må raskt ta tak i dette ved å gjenreise profesjonalitet og en forsvarlig institusjonskultur, sier Fahrizal.
Republikken Indonesias totalforsvarsdoktrine: strategisk autonomi og alliansefrihet
