EU-kommisjonens nye rapport viser reelle reformfremskritt i Nord-Makedonia. Samtidig svekker korrupsjon, kompetansetap og mangelfull gjennomføring landets evne til å omsette europeisk integrasjon i varig verdiskaping. Det utfordrer både utvidelsespolitikken og Europas strategiske kapasitet.
Kortversjonen
- EU-kommisjonens rapport for 2026 viser at Nord-Makedonia gjennomfører reformer, men sliter med manglende gjennomføringsevne og dyp korrupsjon.
- Landets domstoler lider under kraftig underbemanning og stansede opptaksprosesser, noe som svekker rettssikkerheten og næringslivets tillit.
- Økonomisk vekst drives hovedsakelig av forbruk fremfor produktivitet, mens utvandring og svak forvaltning tapper landet for kritisk kompetanse.
- Forsinkelser i store infrastrukturprosjekter som Korridor VIII hemmer den regionale transporten og den geoøkonomiske integrasjonen i Europa.
- Nord-Makedonia opprettholder fullt sikkerhetspolitisk samliv med EU og NATO, noe som forsterker viktigheten av fungerende sivile institusjoner.
Nord-Makedonia har vedtatt en ny lov om landets domstolsråd som i stor grad følger opp Venezia-kommisjonens anbefalinger. Samtidig er bare 38 prosent av de anslåtte stillingene i domstolene besatt. Landets største opptaksprosess for fremtidige dommere og påtalejurister ble avlyst fordi statsbudsjettet for 2026 ikke ga tilstrekkelig finansiering. Ifølge EU-kommisjonen vil nye kandidater dermed ikke være tilgjengelige før 2028.
Funnene i EU-kommisjonens landrapport for Nord-Makedonia for 2026, offentliggjort 4. november, gjør et grunnleggende europeisk problem konkret: Lovverket kan bli bedre samtidig som kapasiteten til å håndheve det forblir svak. En bedrift får begrenset nytte av en forbedret lov dersom domstolen mangler folk til å behandle kontraktstvisten.
For Europa har dette en strategisk betydning. Nord-Makedonia er allerede en NATO-alliert. Landets evne til å forvalte investeringer og samarbeide med nabolandene påvirker verdien av europeiske transportforbindelser og partnerskap. Rapporten bør derfor leses som en vurdering av hvilke praktiske forutsetninger europeisk integrasjon er i ferd med å bygge.
Reformer må vurderes etter hva de gjør mulig
Skillet mellom formelle institusjoner og institusjoner som fungerer i praksis, sto sentralt i kommentaren Beyond Institutional Illusionism og i analysen Beyond Convergence for Strategers Institute. Sistnevnte undersøkte hvordan Vest-Balkan kan omsette kunnskap, kapital og markedsadgang i produktive virksomheter og varig økonomisk fremgang. Den nye rapporten gir et konkret grunnlag for å vurdere dette argumentet.
Med institusjonell kapital menes her den opparbeidede evnen til å få troverdige regler, kompetanse og samarbeid til å virke sammen over tid. Verdien viser seg når en virksomhet kan stole på en kontrakt, eller når en offentlig organisasjon klarer å gjennomføre neste investering ved hjelp av erfaringene fra den forrige.
Les også: Usbekistan følger Kasakhstan – kampen om Sentral-Asias institusjonelle kapital
Kommisjonens vurdering krever at fremskrittene anerkjennes. Rettsvesenets funksjon har hatt en viss fremgang, blant annet gjennom lover om domstolsrådet, påtalemyndighetens råd, lønnsforhold og sivilprosess. Forvaltningen har utvidet digitale tjenester. Rapporten peker også på betydelig fremgang i gjennomføringen av reformagendaen i de siste rapporteringsperiodene og sterkere politisk engasjement.
Samtidig finner kommisjonen ingen fremgang i forebyggingen og bekjempelsen av korrupsjon. Saker om korrupsjon på høyt nivå trekker ut og blir ofte foreldet. Politisk innblanding og mangel på økonomiske og menneskelige ressurser svekker domstolenes uavhengighet. I 2026 fikk domstolene bevilgninger tilsvarende 0,29 prosent av BNP, mot et lovfestet nivå på 0,8 prosent.
For en gründer inngår slike forhold i vurderingen av om virksomheten skal vokse. Det blir vanskeligere å investere når en tvist kan bli liggende i årevis, eller når konkurrenter oppfattes som beskyttet av politiske forbindelser. Rettslig uavhengighet og effektiv håndheving er dermed en del av markedsøkonomiens produktive infrastruktur.
Økonomisk vekst gir langsom innhenting
De økonomiske tallene viser hvorfor denne infrastrukturen er viktig. Reelt BNP vokste med 3,5 prosent i 2025. Likevel økte kjøpekraftsjustert BNP per innbygger bare fra 40 prosent av EU-gjennomsnittet i 2017 til 43 prosent i 2025. Kommisjonen advarer om at den siste veksten i stor grad drives av forbruk, kreditt og offentlig stimulert etterspørsel, mens produktivitetsgevinstene er utilstrekkelige.

Dette er forskjellen mellom vekst i et enkeltår og varig økonomisk innhenting. Deltakelse i europeiske markeder skaper muligheter. Hvor bredt mulighetene blir tatt i bruk, avhenger av om lokale bedrifter kan forbedre produksjonen, utvikle leverandører og anvende ny kunnskap. Den utviklingen krever institusjoner som gjør langsiktige investeringer gjennomførbare.
Les også: Notater fra EUs venterom
Investeringene i forskning og innovasjon utgjorde 0,38 prosent av BNP i 2024, det siste året rapporten oppgir tall for. Privat sektors forskningsinnsats var bare 0,10 prosent av BNP. På den europeiske innovasjonsmålingen lå Nord-Makedonia på 38,5 prosent av EU-gjennomsnittet i 2026, og kommisjonen vurderte avstanden som økende. Utdaterte studieplaner i høyere utdanning bidrar dessuten til avstanden mellom kompetansen som utdannes, og kompetansen arbeidslivet trenger.
Det finnes også utviklingstrekk som gir grunn til forventning. Yrkesutdanningen er under reform. Prosjektet Vezilka knytter et universitetsmiljø i Skopje til den greske KI-fabrikken Pharos gjennom en såkalt KI-fabrikkantenne. Verdien over tid avhenger av om slike forbindelser gjør relevant kompetanse tilgjengelig for arbeidsgivere, og om bedriftene kan anvende kunnskapen. Rapporten påpeker at en nasjonal plan for teknologioverføring ennå ikke er utviklet.
Utdanningspolitikken får dermed en direkte næringspolitisk betydning. Universiteter kan bidra til å løse produksjonsproblemer og utvikle produkter. Gevinsten øker når erfaringene blir værende i fagmiljøene og bedriftene og brukes på nytt. Dette kan også gjøre det mer attraktivt for kvalifiserte mennesker å arbeide i hjemlandet. Rapporten beskriver fortsatt utvandring av kvalifisert arbeidskraft og mangel på kompetanse, uten å fastslå én enkelt årsak.
Kompetansetap svekker verdien av finansiering
Et mindre synlig funn gjelder forvaltningen av europeisk støtte. Begrenset administrativ kapasitet har bidratt til betydelig bortfall av tidligere tilsagt støtte under EUs førtiltredelsesprogram IPA II. Det betyr at tidligere finansieringstilsagn blir trukket tilbake. Høy utskifting av ansatte, svak opplæring og fravær av en helhetlig politikk for å beholde medarbeidere hemmer gjennomføringen. Mangelfull kostnadsberegning og budsjettering av reformer forsterker problemene.
«Begrenset administrativ kapasitet har bidratt til betydelig bortfall av tidligere tilsagt støtte under EUs førtiltredelsesprogram IPA II.»
Dette viser hvordan institusjonell kapital kan forvitre. Ansatte opparbeider kunnskap om anskaffelser, prosjektledelse og europeiske prosedyrer. Når de slutter uten at erfaringene overføres, mister organisasjonen noe av evnen til å handle. Strategiens mål kan bestå samtidig som kompetansen til å nå dem forsvinner.
Europeisk bistand til reformarbeidet bør derfor også støtte kontinuitet, opplæring og overføring av ansvar. Et gjennomført prosjekt har større verdi dersom organisasjonen etterpå er bedre i stand til å håndtere neste oppgave. Institusjonsbygging må omfatte denne læringen mellom prosjektene.
Innen juni 2026 var 142,1 millioner euro, inkludert forhåndsfinansiering, frigitt til Nord-Makedonia gjennom EUs reform- og vekstordning. Den veiledende maksimalrammen er 750,4 millioner euro. Beløpene beskriver ulike stadier i finansieringen. De forteller i seg selv lite om hvilken varig kapasitet som er bygget. Kommisjonens anerkjennelse av fremgang i reformagendaen må leses sammen med advarslene om svak gjennomføringsevne.
Næringspolitikken viser et beslektet problem. Støttetiltak overlapper mellom institusjoner. Oppfølgingen bygger i stor grad på indikatorer for innsats, mens vurderingene av virkninger på konkurranse og økonomisk vekst er begrensede. Større bevilgninger eller flere ordninger gir derfor et ufullstendig bilde av fremgangen. Et mer relevant spørsmål er hva bedriftene blir i stand til å gjøre som følge av støtten.
Korridor VIII må fungere utenfor kartet
De geoøkonomiske konsekvensene blir særlig tydelige i Korridor VIII, transportforbindelsen som utvikles mellom Adriaterhavet og Svartehavet gjennom Albania, Nord-Makedonia og Bulgaria. Analysen Eurasia Begins in the Adriatic for Istituto Italiano per l’Asia, også publisert i Giornale Diplomatico, undersøkte hvordan forbindelsen kan styrke produksjonssamarbeidet mellom Italia og Balkan. Hovedargumentet var at geografien skaper muligheter som får økonomisk verdi gjennom pålitelige institusjoner og kompetente lokale bedrifter.
«De geoøkonomiske konsekvensene blir særlig tydelige i Korridor VIII, transportforbindelsen som utvikles mellom Adriaterhavet og Svartehavet gjennom Albania, Nord-Makedonia og Bulgaria.»
Kommisjonen rapporterer nå om fortsatte forsinkelser i store transportprosjekter. Uavklarte anbudsprosesser og grensekryssende ordninger hemmer deler av jernbaneutbyggingen i Korridor VIII. Slike problemer rammer den regionale konkurranseevnen og viser hvorfor infrastrukturfinansiering krever vedvarende administrativ kompetanse i flere land samtidig.
For en produsent avhenger verdien av en ny rute av forutsigbar grensebehandling og pålitelig levering. For Nord-Makedonia avhenger utviklingsgevinsten også av om lokale virksomheter kan levere vedlikehold, logistikk og spesialiserte tjenester rundt forbindelsen. Åpne anskaffelser, teknisk kompetanse og håndhevbare kontrakter påvirker hvem som får delta, og hvor verdiskapingen blir værende.
Les også: NATO åpnet døren – men EU lar Nord-Makedonia bli stående på terskelen
Den strategiske gevinsten følger samme logikk. Alternative ruter gir motstandskraft når bedriftene faktisk kan bruke dem under en forstyrrelse. En transportkorridor med uavklarte driftsforutsetninger gir mindre reelt handlingsrom enn plasseringen på kartet kan antyde. Europeiske investeringer må derfor følges av evne til å drifte, vedlikeholde og samordne forbindelsene.
Tiltredelsesprosessen krever troverdighet på begge sider
Kommentaren North Macedonia and the Institutional Cost of Waiting for Europe i Bruxelles Korner undersøkte et annet forhold: troverdigheten i sammenhengen mellom reforminnsats og fremgang mot medlemskap. Den nye rapporten avgjør ikke dette spørsmålet, men tydeliggjør ansvaret som ligger i Skopje.
Grunnlovsendringene som kreves etter rådskonklusjonene fra 2022, er fortsatt ikke vedtatt. Endringene vil innebære at grunnloven uttrykkelig omtaler borgere med blant annet bulgarsk tilhørighet. Rapporten understreker også at eksisterende avtaler med nabolandene må gjennomføres i god tro av alle parter. Dette inngår i forpliktelsene som styrer tiltredelsesprosessen.
Nord-Makedonias myndigheter må følge opp disse forpliktelsene og vise resultater i eget reformarbeid. EUs institusjoner og medlemsland må samtidig gjøre forbindelsen mellom avtalte krav og politiske beslutninger forståelig. Ledere som ber velgerne akseptere vanskelige kompromisser, trenger å kunne forklare hva oppfylte vilkår faktisk åpner for. Vedvarende usikkerhet kan svekke dette argumentet.
Dette er en institusjonell fortolkning av forholdet mellom partene. Rapporten dokumenterer ikke at forsinkelser utenfra har forårsaket innenlandsk korrupsjon eller svak forvaltning. Slike problemer krever ansvarliggjøring i Nord-Makedonia. Samtidig fritar ikke innenlandske mangler EU fra ansvaret for å opptre konsekvent i egne forpliktelser.
Nord-Makedonia har opprettholdt full tilslutning til EUs felles utenriks- og sikkerhetspolitikk, også tiltak knyttet til Russlands angrepskrig mot Ukraina. Kommisjonen beskriver dette som et uttrykk for landets strategiske valg og pålitelighet. Sammen med NATO-medlemskapet gir det europeiske partnere en konkret interesse i at de sivile institusjonene fungerer.
Les også: Nord-Makedonia: Den oversette brikken i Europas geopolitiske spill
En oppgave også for Norge
For Norge handler dette om utviklingen hos en alliert og om kvaliteten på Europas praktiske samarbeid. Sivile institusjoner gjør det mulig å forvalte investeringer, koordinere transport og opprettholde tjenester når forholdene endrer seg. Samarbeid som styrker disse oppgavene, kan bidra til en mer robust europeisk sikkerhetsstruktur.
Norske fagmiljøer kan bidra gjennom samarbeid om forvaltning, logistikk og teknisk utdanning, samt gjennom forbindelser mellom universiteter og næringsliv. Et rimelig mål er at den lokale partneren etter hvert kan utføre oppgavene mer selvstendig. Det krever at kunnskapen blir værende i organisasjonen og brukes i nye sammenhenger.
Neste fase i reformarbeidet bør derfor koble milepæler tydeligere til resultater. Rettsreform må vurderes gjennom uavhengighet, bemanning og behandlingen av saker, med særlig oppmerksomhet om korrupsjon på høyt nivå. Forvaltningsreform bør vise om erfarne medarbeidere blir værende, og om finansierte investeringer blir gjennomført. Næringspolitiske ordninger bør dokumentere virkninger for produktivitet, konkurranse og lokale leverandører.
Slike vurderinger utfyller de juridiske vilkårene for medlemskap. De gjør også fremgangen lettere å kjenne igjen for innbyggere og bedrifter. Der resultatene uteblir, blir det viktig å skille mellom ressursmangel, uheldige insentiver, politisk innblanding og svak samordning. Problemene krever forskjellige svar.
Landrapporten for 2026 beskriver et Nord-Makedonia som gjennomfører reformer, men fortsatt strever med å opprettholde kapasiteten reformene krever. Landets europeiske fremtid styrkes når en domstol kan håndheve en kontrakt, en bedrift kan anvende ny kunnskap og en forvaltning kan beholde menneskene som skal gjennomføre en investering. Dette er gevinster Skopje kan arbeide for nå, og som en troverdig europeisk integrasjon bør gjøre lettere å oppnå.












