NATO står overfor et krevende dilemma etter droneangrep mot skip i og nær rumensk territorialfarvann i Svartehavet. Alliansen må vurdere hvordan den kan svare på det europeiske myndigheter mener er russiske angrep, uten å eskalere konflikten eller fremstå som svak.
Kortversjonen
- NATO står overfor et krevende dilemma etter at russiske droneangrep mot sivile skip i Svartehavet har rammet rumensk territorialfarvann.
- Hendelsene har ikke nådd terskelen for krigshandlinger, noe som gjør det vanskelig for alliansen å svare uten å eskalere konflikten.
- Vestlige diplomater vurderer mottiltak som økt overvåking, strengere sanksjoner mot skyggeflåten og sabotasjeoperasjoner mot russisk infrastruktur.
NATO opplyste torsdag at droner hadde truffet to skip i rumensk territorialfarvann natt til torsdag. Et tredje fartøy ble rammet like utenfor rumensk farvann, og sju besetningsmedlemmer er savnet, skriver Wall Street Journal.
Europeiske myndigheter anklager Russland for å ha angrepet skipene, samt fire andre fartøy i farvann nær Bulgaria tidligere denne måneden. Kreml svarte ikke på en forespørsel om kommentar fra The Wall Street Journal.
Romanias president Nicușor Dan og Bulgarias statsminister Rumen Radev møtte torsdag NATOs generalsekretær Mark Rutte for å diskutere situasjonen. Det ble ikke varslet noen konkrete mottiltak etter møtet.
– Det er åpenbart forsøk fra Russland på å destabilisere samfunnet og redusere støtten til Ukraina, sa Dan. Han understreket at Romanias svar er å fortsette støtten til Ukraina.
Ikke regnet som krigshandlinger
Ingen av de siste hendelsene har nådd terskelen NATO-landene regner som krigshandlinger. Det skaper et vanskelig spørsmål for alliansen: Hvordan kan vestlige land få Russland til å stanse provokasjoner de omtaler som ulovlige, uten at det fører til krig?
En høytstående NATO-tjenestemann sier alliansen støtter medlemslandenes sikkerhet og har flere muligheter til rådighet. NATOs militære ledelse gjør det som er nødvendig nå, og rådfører seg, opplyste oberst Martin O’Donnell, talsperson for alliansens øverste militære ledelse.
Les også: NATOs toppmøte i Tyrkia: Alliansen utfordres av transatlantiske splittelser 🔒
Vestlige tjenestemenn mener Russland de siste månedene har vist større vilje til å ta risiko. Angrepene i Svartehavet kommer etter luftromskrenkelser med russiske fly, droner og missiler på NATO-territorium. Europeiske myndigheter har også anklaget Moskva for eller knyttet Russland til sabotasje og cyberetterretning i flere europeiske land.
Rutte har samtidig forsøkt å tone ned faren for å unngå å gi Russland propagandagevinster. Han sa onsdag at angrepene er et tegn på svakhet, og at Russland ønsker at NATO skal bli skremt og bruke all oppmerksomhet på hendelsene.
Vurderer flere tiltak
Diplomater peker på økt overvåking og rekognosering i og over Svartehavet som mulige tiltak. Andre alternativer er flere øvelser i regionen og økt bruk av ubemannede systemer for å beskytte kommersiell skipsfart.
Det kan også bli aktuelt med nye sanksjoner, utvisning av russiske diplomater, stenging av flere russiske ambassader og konsulater eller strengere kontroll med fartøy i Russlands såkalte skyggeflåte, ifølge tjenestemenn. Hemmelige operasjoner, som etterretning eller cyberangrep mot kritisk russisk infrastruktur, nevnes også som muligheter, men vil kreve større politisk vilje.
Julianne Smith, tidligere USA-ambassadør til NATO, frykter at situasjonen kan komme ut av kontroll. – Russland har blitt mye mer frekt i denne typen angrep, sa hun. Laura Cooper, tidligere Pentagon-tjenestemann og nå ved Georgetown University, mener tiltakene foreløpig ikke har vært sterke nok til å avskrekke Russland.
