Tusenvis av tunisere demonstrerte lørdag i Tunis i det Reuters omtaler som den største protesten mot president Kais Saied på flere år. Demonstrantene anklaget ham for å undergrave demokratiet og håndtere økonomien dårlig.
Kortversjonen
- Tusenvis av tunisere samlet seg i hovedstaden til årets største protest mot president Kais Saied.
- Demonstrantene anklaget regimet for demokratisk fallitt, autoritær maktkonsentrasjon og dyp økonomisk krise i landet.
- Den sjeldne samlingen av opposisjon, fagforeninger og sivilsamfunn utgjør en betydelig politisk utfordring for presidenten.
Demonstrasjonen ble ledet av den store fagforeningen UGTT og sivilsamfunnsgrupper. Opposisjonspartier fra hele det politiske spekteret sluttet seg til marsjen sammen med blant andre advokater, leger, journalister, arbeidsledige og andre grupper fra sivilsamfunnet, skriver Reuters.
De marsjerte langs Habib Bourguiba-avenyen, som var et samlingspunkt under protestene i 2011. Hundrevis av politifolk var utplassert rundt i hovedstaden, opplyser Reuters.
– Taushet vil ikke lenger være akseptabelt. Staten kan ikke bygges ved å samle all makt hos én person, sa UGTT-leder Slah Eddine Salmi til demonstrantene.
Protesten kommer mens Tunisia er rammet av økonomisk krise, svekkede offentlige tjenester, gjentatte vann- og strømbrudd og mangel på medisiner og nødvendige varer. Demonstrantene ropte blant annet at makten tilhører folket, og at fengslene er fulle mens folk er sultne.
De krevde at kritikere av presidenten blir løslatt, og at det blir slutt på det de beskriver som angrep på faglige rettigheter. Enkelte bar også plakater om arbeidsledighet og forurensning.
Les også: Fra Gaza til Iran: Omformingen av Midtøstens geopolitikk siden 7. oktober forklart med fem kart 🔒
– Nok er nok. Landet faller sammen. Vi lider under strøm- og vannbrudd, og den ene krisen avløser den andre, sa demonstranten Yassine Gharseli, som hadde reist fra Sfax, rundt 250 kilometer sør for Tunis.
– Jeg kom fra Sfax for å stå opp for friheten min, og jeg kommer ikke til å gi opp, selv om jeg skulle bli den siste stemmen i landet, sa han.
Saied tok omfattende makt i 2021 og 2022 ved å oppløse parlamentet, avskjedige dusinvis av dommere og styre ved dekret. Motstanderne hans har omtalt grepene som et kupp.
Rettighetsgrupper mener presidenten har trappet opp presset mot sivilsamfunnet, journalister og opposisjonsfigurer. Saied avviser anklagene, sier han ikke er en diktator og har selv anklaget motstanderne for å skape økonomiske kriser for å utløse sosial uro.
Den brede oppslutningen om demonstrasjonen er en utfordring for Saied etter flere år med splittelse i opposisjonen, som har svekket evnen til å mobilisere store folkemengder.
