Vilkårene for at Den europeiske sentralbanken skal gripe inn for å dempe de stigende franske statsrentene, er ikke oppfylt, sier sentralbanksjef Emmanuel Moulin i Banque de France.
Kortversjonen
- Franske statsrenter har steget til det høyeste nivået siden 2002, men sentralbanksjef Emmanuel Moulin avviser behov for ECB-inngrep nå.
- Moulin peker på at vilkårene for å bruke EUs kriseverktøy ikke er oppfylt, da det ikke finnes tegn til finansiell fragmentering i eurosonen.
- Den kraftige renteoppgangen skyldes hovedsakelig usikkerhet rundt landets budsjettforhandlinger og en statsgjeld som er dobbelt så høy som EUs grense.
Renten på franske tiårige statsobligasjoner nærmer seg 5 prosent, etter flere uker med kraftig salg. Det er et nivå som ikke er sett siden 2002, skriver Lemonde.
– Vilkårene for en intervensjon i markedene for å presse ned franske renter er ikke oppfylt, sa Moulin til AFP under årsmøtene til IMF og Verdensbanken i Bangkok.
Uttalelsen kommer etter økende spekulasjoner om at ECB kan måtte kjøpe obligasjoner dersom Frankrikes lånekostnader fortsetter å stige, særlig dersom den finansielle uroen sprer seg til andre økonomier i eurosonen.
Strenge vilkår for inngrep
Moulin viste til at ECB har virkemidler som kan brukes dersom uordnede og uberettigede markedsbevegelser forstyrrer overføringen av pengepolitikken. Men tiltakene kan bare tas i bruk under svært strenge vilkår, understreket han.
– I dag er disse vilkårene ikke oppfylt. Vi ser ingen finansiell fragmentering i eurosonen, sa Moulin.
ECB opprettet i 2022 et såkalt transmisjonsbeskyttelsesinstrument, som kan brukes for å motvirke det sentralbanken omtaler som uordnede markedsbevegelser.
Les også: Sentralbanker rapporterer om fremskritt i digitale sentralbankpenger 🔒
En mulig risiko er at franske banker, som sitter på store beholdninger av fransk statsgjeld, kan få betydelige tap dersom verdien av obligasjonene faller kraftig. Det kan igjen få følger for utlån og finansiell stabilitet i eurosonen.
Usikkerhet om budsjettet
Bakgrunnen for renteoppgangen er økende tvil om den franske regjeringens evne til å begrense utgiftene. Politikerne forhandler om et budsjett for 2027 som legger opp til utgiftskutt for milliarder.
Selv med de foreslåtte kuttene vil Frankrikes statsgjeld være på rundt 120 prosent av bruttonasjonalproduktet, ifølge kilden. Det er dobbelt så høyt som EUs grense på 60 prosent.
– Den nåværende økningen i rentene Frankrike betaler på gjelden, henger først og fremst sammen med usikkerheten rundt budsjettavstemningen, sa Moulin.
Han sa samtidig at finanssektoren, særlig banker og forsikringsselskaper, er solid og kan tåle de høyere rentene takket være høye nivåer av kapital og reserver.
– Bekymringene er i langt større grad knyttet til statsfinansene og de stigende rentekostnadene Frankrike kan møte dersom utgiftene ikke kuttes, sa Moulin.
Problemet kan løses gjennom budsjettinnstramminger, med en kombinasjon av skatteøkninger og utgiftskutt, sa han. Men han understreket at det ikke er Banque de France eller ECBs oppgave å fortelle lovgiverne hva de skal gjøre.
