Dronene endrer slagmarken, men gjør ikke krigsskip og stridsvogner overflødige. Fremtidens militære styrke vil trolig avhenge av hvor godt nye og tradisjonelle våpensystemer fungerer sammen.
Kortversjonen
- Konfliktene i Ukraina og Iran viser at moderne krigføring i økende grad preges av industriell utmattelse og rimelige lavkostsystemer.
- Kinas enorme industribase gir landet en klar strategisk fordel i en potensiell langvarig konflikt sammenlignet med USA.
- USA strever med reduserte lagre av sentrale missilsystemer og forsøker nå å presse forsvarsindustrien til raskere produksjon.
- Tradisjonelle plattformer som krigsskip og stridsvogner forblir relevante, men må tilpasses for å samvirke med ubemannede enheter.
- Sørøst-asiatiske land kritiseres for å kjøpe avanserte våpen uten å investere tilstrekkelig i ammunisjonslagre for langvarige kriger.
Dr. Collin Koh er seniorforsker ved Institute of Defence and Strategic Studies, som er en del av S. Rajaratnam School of International Studies ved Nanyang Technological University i Singapore. Han har spesialisert seg på maritim sikkerhet og sjømilitære spørsmål i den indopasifiske regionen, med særlig vekt på Sørøst-Asia. Forskningsinteressene hans omfatter modernisering av sjøforsvar, konflikter i Sør-Kinahavet, maritim rustningskontroll og aktiviteter som ligger under terskelen for væpnet konflikt.
Koh har en honours-grad i ingeniørfag samt mastergrad og doktorgrad fra Nanyang Technological University. Han har publisert vitenskapelige artikler, analyser av politikk og bokkapitler, og har vært medredaktør for bøker om modernisering av sjøforsvar og forholdet mellom mariner og kystvakter. Ved siden av forskningen har han undervist på militærfaglige kurs for Singapores væpnede styrker. Han bidrar også med analyser til lokale og internasjonale medier.
Krigene i Ukraina og Iran gir viktige lærdommer for en mulig konflikt mellom USA og Kina i det vestlige Stillehavet. Rimelige droner og missiler utfordrer kostbare forsvarssystemer, mens langvarige kamper setter ammunisjonslagre og våpenproduksjon under press. For Beijing og Washington reiser dette grunnleggende spørsmål om hvordan fremtidens kriger skal føres, og hvor godt deres militære styrker er rustet til å holde ut.
I dette intervjuet med Geopolitika analyserer dr. Collin Koh hvordan disse erfaringene påvirker den militære maktbalansen i Asia. Han drøfter Kinas industrielle fortrinn, presset på amerikanske missillagre og samspillet mellom droner og tradisjonelle våpensystemer. Koh peker også på en utfordring for flere land i Sørøst-Asia: Anskaffelser av moderne krigsskip og annet militært utstyr følges ikke nødvendigvis av investeringer i ammunisjonen og forsyningene som trengs for å føre krig over tid.
Les også: Kinas militærmakt: mellom globale ambisjoner og strukturelle begrensninger 🔒
Krigene i Ukraina og Iran, med Venezuela som unntak, tyder på at industriell krigføring og utmattelseskriger på mange måter er på vei tilbake. USA har bygget sitt militære på kvalitative fortrinn. Kinas størrelse og enorme industribase ser imidlertid ut til å gi landet en fordel i en konflikt mellom de to, i det minste på dette området.
Vil du lese mer? Tegn et abonnement i dag, samtidig som du hjelper oss med å lage flere nyhet- og dybdesaker om internasjonale relasjoner, geopolitikk og sikkerhet
Kinas rolle i den globale verktøymaskinindustrien sammenlignet med andre industriland
