Trump-administrasjonen planlegger å strømme henrettelsen av Nidal Hasan direkte på internett. Ifølge forsvarsminister Pete Hegseth skal den dødsdømte gjerningsmannen bak angrepet ved Fort Hood skytes 3. desember klokken 13.30 – samme tidspunkt som angrepet startet i 2009.
Kortversjonen
- Trump-administrasjonen vil strømme henrettelsen av Fort Hood-massakren sin gjerningsmann Nidal Hasan direkte på internett den 3. desember.
- Planene om en offentlig henrettelse utført med eksekusjonspelotong har vakt kraftige reaksjoner fra både demokrater, republikanere og FN.
- USAs militære har ikke utført en henrettelse siden 1961, og landet har ikke hatt en offentlig henrettelse siden 1936.
Henrettelsen skal gjennomføres av en eksekusjonspelotong, etter at president Donald Trump personlig godkjente metoden, skriver Le Monde. USAs militære har ikke henrettet noen siden 1961, og har ikke skutt en av sine egne siden 1946, skriver Lemonde.
Hasan, som var major og psykiater i det amerikanske militæret, ble dømt til døden etter angrepet ved Fort Hood i Texas. Tretten soldater ble drept og 32 andre såret da han åpnet ild i 2009. Under rettssaken i 2013 tok han ansvar for angrepet og sa at han ønsket å dø som martyr.
Kraftige reaksjoner
Planene om direktesending har utløst sterke reaksjoner. Den demokratiske senatoren Chris Murphy omtalte opplegget som «middelaldersk» og spurte om det var ment å etterligne IS-henrettelser.
FNs høykommissær for menneskerettigheter minnet fredag om at offentlige henrettelser blir ansett som en form for tortur. Også republikanske Thom Tillis, som støtter dødsstraff, reagerte på at henrettelsen skal vises offentlig.
Les også: Filippinene: Når staten visker ut sine døde 🔒
– Hasan bør få dødsstraff, men å gjøre henrettelsen offentlig og strømme den? Det er fullstendig motbydelig, sa senatoren fra Nord-Carolina. Han sammenlignet offentlige henrettelser med praksis i undertrykkende diktaturer som Iran og Afghanistan.
Sersjant Alonzo Lunsford, som ble skutt sju ganger i angrepet, sier til NBC at han støtter henrettelsen, men ikke at den skal gjøres til et offentlig «skue».
Ikke offentlig henrettelse på nær hundre år
USA har ikke gjennomført en offentlig henrettelse siden 1936, da Rainey Bethea ble hengt i Kentucky. Rundt 20.000 mennesker møtte opp, og hendelsen utviklet seg til kaos. Lokale myndigheter besluttet senere å stanse slike offentlige forestillinger.
Austin Sarat, professor ved Amherst College og ekspert på dødsstraffens historie, sier tidligere offentlige henrettelser begynte å ligne lynsjinger på 1800-tallet. Han kaller den varslede kursendringen både sjokkerende og lite overraskende.
– Det er sjokkerende fordi USA for lenge siden forlot tanken om at offentlige henrettelser tjener noe annet formål enn å være skuespill av grusomhet, sier Sarat. Han mener det samtidig passer med Trump-administrasjonens politikk.
Kan fortsatt anke
Hasan kan fortsatt anke, noe som kan forsinke henrettelsen. Sarat sier det etter hans vurdering ikke finnes noe i USAs grunnlov som forbyr direktesendingen, utover hensynet til anstendighet og menneskeverd.
På spørsmål om mulige anker fra Hasan svarte Hegseth: – Bryr meg ikke. Vi ses 3. desember.
