Høyere renter, dyrere drivstoff og fortsatt prisvekst setter privatøkonomien i sentrum bare uker før mellomvalget i USA, der kontrollen over Kongressen står på spill.
Kortversjonen
- Høyere renter, galopperende energipriser og vedvarende inflasjon presser amerikanske husholdninger hardt i innspurten før det viktige mellomvalget.
- Sentralbanken har hevet styringsrenten for første gang på tre år, og boliglånsrentene nærmer seg sju prosent.
- Trods sterk sysselsetting merker velgerne at lønnsveksten ikke dekker økte levekostnader, noe som truer Demokratenes sjanser i valget.
Den amerikanske sentralbanken hevet denne uken styringsrenten for første gang på tre år, i et forsøk på å dempe inflasjonen. Samtidig er kostnadene ved blant annet boligkjøp, bilkjøring og restaurantbesøk på vei opp, skriver Wall Street Journal.
Konsumprisene var i august 3,4 prosent høyere enn ett år tidligere. Prisene har steget i fem år, og lønnsveksten har de siste fem månedene ikke holdt tritt med inflasjonen, ifølge Wall Street Journal.
– Hvis du er en gjennomsnittlig amerikansk husholdning, lurer du nok på: «Hva har jeg gjort for å fortjene dette?», sier Joe Brusuelas, sjeføkonom i RSM.
Den gjennomsnittlige renten på et 30-årig fastrentelån steg til 6,95 prosent den siste uken, opplyste Freddie Mac torsdag. Renten er dermed nær 7 prosent, et nivå den ikke har vært på siden like før Donald Trump tiltrådte som president i 2025. Tidlig i 2022 var den litt over 3 prosent.
Også energiprisene har steget kraftig. Bensinprisene nærmer seg sitt høyeste nivå siden 2022, mens gjennomsnittsprisen på diesel torsdag nådde rekordhøye 6,40 dollar per gallon, mot 3,71 dollar ett år tidligere.
Wall Street Journal skriver at tollsatser og utbyggingen av datasentre har bidratt til inflasjonen, mens krigen med Iran har utløst et energisjokk som driver opp prisene på bensin, diesel og fyringsolje.
Les også: Sikter Iran på storeslem?
Økonomien har samtidig flere sterke trekk. Arbeidsledigheten er 4,1 prosent, og husholdningenes nettoformue nådde 186.000 milliarder dollar i andre kvartal, ifølge sentralbanken. Detaljhandelen utviklet seg også sterkere enn ventet i august.
Likevel kan prispresset få politiske følger. Demokratene har gjort spørsmål om hvor mye folk har råd til, til en viktig del av budskapet sitt i flere valgkamper.
– Vi har sett noe lønnsvekst. Men den har ikke vært nok til at velgerne konkluderer med at de er bedre rustet til å håndtere dagens priser, sier den republikanske strategen David Winston.
Stacy Hislop, en 64 år gammel pensjonist i Michigan, sier at hennes månedlige utbetalinger fra Social Security på rundt 1.900 dollar ikke holder tritt med prisveksten. I år har hun tatt ut 2.000 dollar fra sparekontoen, som nå har om lag 13.000 dollar igjen.
– Vi nærmer oss punktet der løsningene mine begynner å forsvinne, sier hun.
Trump gikk til valg i 2024 med kritikk av prisveksten under Joe Biden og lovet lavere energikostnader. Etter rentehevingen oppfordret han sentralbanken til å kutte renten raskt, men sentralbanksjef Kevin Warsh har sagt at rentehevingen skal bidra til å få kontroll på inflasjonen.
Futuresmarkedet priser inn rundt 50 prosent sannsynlighet for nok en renteheving på sentralbankens møte i oktober, uken før valgdagen.
På rett sted, til rett tid? Pakistans rolle i våpenhvilen mellom USA, Israel og Iran
