Houthienes kontroll over Bab el-Mandeb kan forskyve maktbalansen langt utover Jemen. Men seieren bygger på skjøre allianser og lojaliteter som raskt kan snu.
Kortversjonen
- Houthiene tok nylig raskt kontroll over Al-Mokha, øya Perim og kysten ved Bab el-Mandeb etter at motstandernes forsvar kollapset.
- Regjeringsstyrkenes manglende evne til å holde fronten skyldes interne spenninger og at lokale stammer valgte å forsvare egne områder.
- Houthienes raske seier bygger på skjøre allianser, og kystområdene kan bli like sårbare for dem som de var for motstanderne.
- Saudi-Arabia og internasjonale aktører står overfor et vanskelig valg mellom kostbare gjenerobringsoffensiver og forhandlet kompromiss.
- Utvidete nettverk mot Afrikas horn og Rødehavet kan forsterke den strategiske trusselen dersom houthiene klarer å befeste sin posisjon.
For bare noen dager siden var det snakk om et nederlag for houthiene. Den 6. september kunngjorde styrkene til den internasjonalt anerkjente jemenittiske regjeringen betydelige fremganger i provinsene Hodeida og Taiz. To dager senere innledet de motoffensiver på flere fronter og varslet til og med at de hadde til hensikt å gjenerobre Sana. På vestkysten så houthienes offensiv ut til å være stanset.
Så, i løpet av tjuefire timer, snudde alt. Den 10. september tok houthiene kontroll over Al-Mokha. Dagen etter kontrollerte de Dhubab, øya Perim og praktisk talt hele den jemenittiske kysten mot Rødehavet. Enda mer oppsiktsvekkende er det at fremrykningen tilsynelatende ikke var resultatet av en rekke harde kamper. En betydelig del av regjeringsstyrkene trakk seg tilbake og etterlot seg stillinger, våpen og materiell. I løpet av få timer lå veien til Bab el-Mandeb åpen for houthiene.
«I løpet av få timer lå veien til Bab el-Mandeb åpen for houthiene.»
En seier uten kamper
Hva skjedde? En mulig forklaring er at regjeringsstyrkenes fremganger var reelle, men ble overvurdert. Ved å åpne flere fronter – Al-Jawf, Al-Bayda, Taiz og Hodeida – håpet regjeringsstyrkene å spre houthienes styrker. De rykket riktignok frem lokalt, men uten å svekke motstanderens manøvreringsevne avgjørende. Houthiene kunne derfor konsentrere styrkene mot målet med størst strategisk verdi. I stedet for å forsvare hver eneste bit av territoriet satte de kursen direkte mot Al-Mokha og Bab el-Mandeb.
Var dette en avledningsoperasjon? Det er mulig, men foreløpig finnes det ikke grunnlag for å slå det fast. Houthiene kan ha skjult styrkekonsentrasjonen eller sitt egentlige mål. Men hastigheten i fremrykningen avdekker først og fremst hvor sårbart motstanderens forsvarsopplegg var. Ifølge flere jemenittiske kilder skal titusenvis av soldater fra de ulike delene av de «felles styrkene» – Tareq Salehs nasjonale motstandsstyrker, Kjempebrigadene og de tihamiske motstandsstyrkene – ha forlatt en rekke stillinger langs vestkysten.
Les også: Fra Jemen til Hormuz: houthiene skrur opp presset 🔒
Vil du lese mer? Tegn et abonnement i dag, samtidig som du hjelper oss med å lage flere nyhet- og dybdesaker om internasjonale relasjoner, geopolitikk og sikkerhet
