USAs president Donald Trump sier han forventer å bli koblet inn dersom det bryter ut en ny konflikt mellom Storbritannia og Argentina om Falklandsøyene. Han omtaler en slik konflikt som en «potensiell katastrofe» og sier han trolig vil kunne løse den.
Kortversjonen
- Donald Trump uttrykker bekymring for en ny potensiell konflikt mellom Storbritannia og Argentina om Falklandsøyene, og tror han kan løse den.
- Trump sår tvil om britene vil sende militære styrker så langt unna ved en ny krise, og peker på andre hjemlige utfordringer.
- Storbritannia vil ubønnhørlig forsvare øyboernes rettigheter, mens Argentina opprettholder sitt suverenitetskrav og presser oljeselskaper.
Trump kom med uttalelsene til journalister i Dublin lørdag, sammen med Irlands statsminister Micheál Martin, under et todagersbesøk i landet, skriver MercoPress.
På spørsmål om han hadde tatt opp saken i en telefonsamtale med Storbritannias statsminister Andy Burnham uka før, svarte han ikke direkte. I stedet kalte han temaet «veldig interessant» og sa: – Her går vi igjen.
Stilte spørsmål ved britisk innsats
Trump stilte også spørsmål ved om Storbritannia ville være villig til å sende styrker til Sør-Atlanteren ved en ny invasjon, slik som i 1982.
– Jeg vet ikke om britene ville være villige til å reise så langt. Det er veldig langt unna. Vi snakker om uker med båt, sa Trump.
Han sa videre at Storbritannia har «et lite problem med innvandring», et annet med energi og flere andre saker å håndtere.
– Jeg er sikker på at jeg vil bli kalt inn i den potensielle katastrofen. Jeg vil nok kunne løse den, sa Trump.
Les også: Sikter Iran på storeslem?
Uttalelsene kommer etter et intervju med den britiske kanalen GB News, der Trump vek unna et spørsmål om USA ville komme Storbritannia til unnsetning. Han viste til krigen i 1982, sa at britene hadde opptrådt godt, og pekte på at øygruppen ligger langt unna.
Da BBC spurte om USAs holdning var under vurdering, svarte Trump at han vurderer alle standpunkter, og at dette var ett av mange. Han sa ikke at USA ikke ville støtte Storbritannia.
Økt spenning
USA har aldri tatt formelt standpunkt til suvereniteten over øygruppen, men anerkjenner britisk de facto-administrasjon og ga støtte under den militære kampanjen i 1982.
Storbritannias statsminister Andy Burnham sa onsdag at regjeringen ville være «ubønnhørlig» i forsvaret av øyboernes rett til å velge å være britiske. I en folkeavstemning i 2013 stemte 99,8 prosent for å beholde statusen som britisk oversjøisk territorium.
Argentinas president Javier Milei har samtidig gjentatt landets krav på øyene i en TV-sendt tale, der han sa at øyene «er vår framtid».
Den argentinske regjeringen leverte mandag en anmeldelse mot fem selskaper knyttet til oljeprosjektet Sea Lion. Antallet personer og selskaper som er omfattet av administrative saker, er økt til 60. Sakene er fortsatt åpne, og ingen er ilagt straff.
Torsdag godkjente USAs utenriksdepartement et mulig salg av fire Black Hawk-helikoptre til Argentina for 140 millioner dollar. Krigen i 1982 varte i 74 dager og kostet 649 argentinske militære, 255 britiske og tre øyboere livet.
