Forskjellen mellom rentene på tiårige statsobligasjoner i USA og Kina har nådd et rekordnivå. Det kan øke presset på kapitalutstrømning fra Kina.
Kortversjonen
- Renteforskjellen mellom USA og Kina har nådd et rekordhøyt nivå på over tre prosentpoeng.
- Utviklingen drives av amerikansk inflasjonsfrykt og svak kinesisk etterspørsel med deflasjonspress.
- Kina strammer inn for å hindre kapitalflukt, selv om billige lån samtidig øker renminbiens internasjonale bruk.
Renteforskjellen steg torsdag til 3,17 prosentpoeng, det høyeste nivået noensinne. Renten på kinesiske tiårige statsobligasjoner var 1,68 prosent, mens den tilsvarende amerikanske renten nådde 4,85 prosent – det høyeste nivået siden 2023, skriver Financial Times.
Utviklingen kommer mens de to økonomiene står overfor ulike utsikter for inflasjon. Høyere renter på amerikanske statsobligasjoner innebærer lavere obligasjonspriser og kan bidra til at kapital trekkes ut av Kina, som myndighetene i Beijing forsøker å begrense.
– Risikoen er at stadig større rentedifferanser vil trekke kapital bort fra Kina, sa Mansoor Mohi-uddin, sjeføkonom i Bank of Singapore.
Kinesiske obligasjonsrenter har falt gradvis ettersom landet preges av vedvarende svak etterspørsel etter kreditt og deflasjonspress knyttet til lavere økonomisk vekst. John Woods, investeringsdirektør for Asia i Lombard Odier, mener det kinesiske obligasjonsmarkedet har gjort det godt av grunner som samtidig peker på økonomiske utfordringer.
– Du kan kalle Kina det mest lønnsomme og vellykkede obligasjonsmarkedet i verden blant de store referansemarkedene, kanskje av feil grunner, sa Woods. Han pekte på at obligasjonsprisene har steget kraftig, i stor grad på grunn av underliggende disinflasjon og økonomiske forhold.
Les også: Kinas økonomiske vekst i første halvår 2026 🔒
I USA har rentene på statsobligasjoner steget på grunn av bekymring for landets voksende gjeld og forventninger om at Federal Reserve vil begynne å heve styringsrenten som følge av inflasjonspress. Rentene hoppet onsdag til sitt høyeste nivå på nær tre år, etter at finansminister Scott Bessents plan om tilbakekjøp av obligasjoner for 6 milliarder dollar skuffet investorene.
De lave kinesiske rentene har samtidig ført til kraftig vekst i lån i offshore-renminbi, ettersom multinasjonale selskaper og utenlandske myndigheter kan låne billig. Dette har støttet Beijings arbeid for å øke bruken av den kinesiske valutaen.
Kinesiske myndigheter har i år trappet opp arbeidet med å stanse kapitalutstrømning. De har blant annet skjerpet innkrevingen av skatt på gevinster fra utenlandske investeringer og gransket Hongkong-baserte forsikringsselskaper og meglere som fastlandskinesere ofte bruker for å flytte sparepenger ut av landet.
Forrige måned økte Kina kvoten for innenlandske institusjonelle investorers utenlandsinvesteringer med 6,8 milliarder dollar. Ifølge Winnie Wu, leder for Asia-Stillehavsstrategi for aksjer i Bank of America Global Research, var beløpet lite sammenlignet med utstrømningspresset: Kinas utstrømning på finanskontoen var nær 800 milliarder dollar i fjor.
– Vi snakker om å begrense utstrømningen med hundrevis av milliarder, men åpner hovedporten med milliarder av dollar, sa hun.
Mohi-uddin tror likevel ikke presset blir alvorlig, blant annet på grunn av bekymring for gjeldens bærekraft i Vesten. – Budsjettunderskuddene i demokratier er for høye. Det er ingen politisk vilje til å redusere dem gjennom høyere skatt eller lavere utgifter. Det er en stor bekymring, sa han.
