Sverige, Nederland, Spania og Polen vil at EU-kommisjonen igjen skal utrede hvordan frosne russiske statsmidler kan brukes til å finansiere Ukraina. Initiativet kommer etter økende bekymring for Ukrainas finansiering.
Kortversjonen
- Fire EU-land tar initiativ til å gjenoppta arbeidet med å bruke frosne russiske statsmidler til Ukraina.
- Initiativet omfatter over 200 milliarder euro i immobiliserte midler for å møte Ukrainas økende finansieringsbehov.
- Belgia er skeptisk til planen på grunn av frykt for rettslige og finansielle konsekvenser.
Landene vil be EU-kommisjonen gjenoppta arbeidet med å bruke russiske sentralbankmidler som er immobilisert i EU som følge av sanksjonene mot Russland. Det dreier seg om mer enn 200 milliarder euro, ifølge personer med kjennskap til brevet som er under utarbeidelse, skriver Financial Times.
Brevet ventes sendt torsdag. Landene ber også om en oppdatering om alternative juridiske og tekniske løsninger som kan overvinne innvendingene fra Belgia, der størstedelen av midlene er plassert.
– Nå er tiden inne for å starte en ny diskusjon om hvordan vi kan gjøre ytterligere bruk av Russlands frosne midler til fordel for Ukraina og oss selv, sier Sveriges utenriksminister Maria Malmer Stenergard.
– Dette er den rettferdige og smarte måten å sikre at Ukraina, og hele Europa, kan forsvare seg på, sier hun.
EU frøs de russiske midlene i de første dagene etter Moskvas fullskala invasjon av Ukraina i februar 2022. Ukraina har lenge bedt EU bruke pengene til å finansiere landets forsvar.
Avkastningen fra midlene hos verdipapirsentralen Euroclear i Brussel brukes allerede til å finansiere et lån på opptil 50 milliarder euro, som ble avtalt i 2024. Men EU-landene frykter nå at Ukraina trenger mer finansiering, samtidig som landet forsøker å beskytte byene sine mot nattlige russiske angrep.
Les også: Hvorfor EU bør kraftig øke sin støtte til Ukraina
EU vedtok i desember et lån på 90 milliarder euro med sikkerhet i unionens budsjett, som et alternativ til å bruke de immobiliserte russiske midlene. Stenergard mener dette ikke er tilstrekkelig.
– Lånet på 90 milliarder euro viser EUs vilje til å støtte Ukraina, men det er åpenbart ikke nok, sier hun.
Et tidligere forsøk på å bruke selve de russiske statsmidlene strandet i fjor vinter, da Belgia motsatte seg planen. Belgia frykter blant annet at landet kan bli ansvarlig for tilbakebetaling dersom Russland lykkes med rettslige utfordringer.
Belgiske myndigheter har fortsatt de samme betenkelighetene, ifølge personer som kjenner diskusjonene. De frykter rettslige reaksjoner fra Russland og advarer mot konsekvenser for finansmarkedene dersom statsmidlene berøres.
En EU-tjenestemann sier at det foreløpig ikke er lagt fram et nytt forslag som fjerner de politiske hindringene fra desember.
– Vi har ingen magisk hvit kanin å dra opp av hatten, sier tjenestemannen. – Men vi kan justere de samme juridiske forslagene, og dersom det politiske klimaet endrer seg, kan det kanskje gå gjennom.
Spørsmålet kommer samtidig som EU diskuterer størrelsen på unionens neste sjuårige fellesbudsjett. Enkelte diplomater mener ytterligere finansiering til Ukraina kan bli en del av denne debatten og øke presset på medlemslandene for å finne nye finansieringskilder. Euroclear ønsket ikke å kommentere saken.
Forholdet mellom Russland og Europa etter krigen i Ukraina 🔒
