EU, Storbritannia og Canada er i ferd med å lempe på deler av klimapolitikken, etter økende bekymring for energipriser, industriens konkurransekraft og kostnadene ved å redusere fossil energibruk.
Kortversjonen
- Flere vestlige land som EU, Storbritannia og Canada lemper nå på klimapolitikken for å skåne industrien.
- Høye energipriser etter kutt i russisk gass og streng regulering har svekket europeisk industris konkurransekraft kraftig.
- EU vurderer å utsette nysalg av fossilbiler og justere CO2-markedet, mens Storbritannia og Canada myker opp oljereglene.
- Store energiselskaper som BP og Equinor kutter i sine fornybarsatsinger for å satse mer på olje og gass.
Da president Donald Trump rullet tilbake amerikansk klimapolitikk i fjor, møtte han kritikk fra store deler av den vestlige verden. Nå reverserer eller utsetter flere europeiske land, Storbritannia og Canada deler av sine egne miljø- og klimaregler, skriver The Wall Street Journal, skriver Wall Street Journal.
EU har foreslått å justere sitt sentrale system for prising av CO2-utslipp og å la bilprodusenter selge bensindrevne biler lenger enn først planlagt. Storbritannia vurderer ny oljeutvinning i Nordsjøen og gjennomgår målene for elbilsalg. Canada har fjernet en upopulær karbonavgift for forbrukere og støtter ny olje- og gassinfrastruktur.
Vil dempe belastningen for industrien
EU har lenge vært blant de mest offensive aktørene i klimapolitikken. Vind- og solkraft står nå for 34 prosent av kontinentets kraftproduksjon, opp fra 20 prosent i 2021. Unionen fastholder målet om å kutte utslippene med minst 55 prosent innen 2030, sammenlignet med 1990, og nå netto nullutslipp innen 2050.
Samtidig møter den raske omstillingen motstand. Europeisk industri er blitt hardt rammet av høye strøm- og gasspriser de siste årene, blant annet etter at tilgangen på russisk energi ble kraftig redusert etter den fullskala invasjonen av Ukraina i 2022. Ifølge avisen har også EUs skjerpede klimaregler bidratt til høyere strømpriser.
– Green Deal hadde vært et sentralt fokus for Europa. Nå handler det åpenbart om sikkerhet og om å være økonomisk konkurransedyktig, sa energihistorikeren Daniel Yergin, nestleder i S&P Global.
Les også: Europas industrielle motor havarerer
I juli foreslo EU å holde flere utslippskvoter i markedet de neste 15 årene for å lette belastningen på industrien. EU mener endringen fortsatt vil gjøre det mulig å nå målet om 90 prosent lavere utslipp i 2040 enn i 1990. Enkelte analytikere mener imidlertid at forslaget kan gi et overskudd av kvoter, lavere kvotepriser og svakere insentiver til å investere i lavutslippsteknologi.
Olje, gass og elbiler
I Tyskland har myndighetene redusert skatter og avgifter som finansierer støtte til fornybar energi. Politikerne har også lempet på et omstridt krav som ville ha pålagt de fleste tyskere å installere kostbare, fornybare oppvarmingssystemer. I stedet kan de fortsette å bruke olje og gass.
Tunge industribedrifter har kritisert energi- og karbonkostnadene. Det britiske kjemiselskapet Ineos opplyste i fjor at det ville stenge to fabrikker i Tyskland, etter tidligere nedleggelser eller stans i virksomhet i blant annet Storbritannia, Belgia, Frankrike og Spania.
– Europa begår industrielt selvmord, sa Stephen Dossett, direktør i Ineos Inovyn, den gang.
Også energiselskapene Shell, BP og Equinor har tonet ned fornybarmålene sine og satser mer på olje og gass. BP har varslet at selskapet vil redusere de årlige investeringene i prosjekter for en grønnere energiomstilling med over 70 prosent, mens Equinor har oppgitt målet om å installere 10 til 12 gigawatt fornybar kraft innen 2030.
Canadas statsminister Mark Carney har på sin side fjernet sentrale deler av forgjengeren Justin Trudeaus energipolitikk. Canadian Climate Institute mener landet ikke er i rute til å nå sine klimamål, inkludert målet for 2035 og netto nullutslipp i 2050.
