Det italienske energiselskapet Eni sikter mot et kommersielt fusjonskraftverk i Europa tidlig i 2040-årene, eller tidligere. Teknologien er imidlertid ennå ikke bevist som kommersiell kraftproduksjon.
Eni vil være blant de første energiselskapene som kommersialiserer fusjon i Europa. Selskapet samarbeider med og har investert i det amerikanske oppstartsselskapet Commonwealth Fusion Systems (CFS), som skal utvikle det planlagte europeiske anlegget, skriver Financial Times.
– Konkurransen øker, sier Francesca Ferrazza, leder for Enis initiativer innen magnetisk fusjon, til Financial Times.
Hun mener både teknologien og forventningene har endret seg vesentlig de siste fem til seks årene.
– Det ble alltid betraktet som forskning. Nå betrakter vi det som en industri, sier Ferrazza.
Avhengig av amerikansk anlegg
CFS har hentet inn rundt 3 milliarder dollar og har som mål å sette sitt første kommersielle anlegg i USA i drift tidlig i 2030-årene. Eni har allerede inngått en avtale om å kjøpe strøm fra dette anlegget, med en verdi på rundt 1 milliard dollar.
Hvis det amerikanske anlegget kommer i gang som planlagt, kan det åpne for flere muligheter for CFS, mener Ferrazza. Da håper Eni at selskapet kan utvikle et nytt anlegg i Europa.
Fusjon skal produsere elektrisitet ved å gjenskape kjernefysisk reaksjon som driver solen, ved at atomkjerner smelter sammen i et sterkt oppvarmet plasma. Dette er langt mer krevende enn fisjon, altså spaltingen av atomkjerner som brukes i konvensjonelle kjernekraftverk.
Les også: Halshuggingsoperasjonen: Slik beseiret Erdoğan PKK 🔒
Forsøk i laboratorier har vist potensial, men ingen har hittil dokumentert at teknologien kan brukes i et kommersielt kraftverk.
Satser på håndtering av fusjonsbrensel
Eni er særlig opptatt av brenselkretsløpet: å hente ut og rense brukt fusjonsbrensel før det føres tilbake i reaktoren. Selskapet har nylig opprettet et fellesforetak med britiske UK Atomic Energy Authority, landets nasjonale fusjonslaboratorium, for å tilby rådgivning om dette.
Prosessen innebærer å gjenvinne ubrukt brensel og skille ut hydrogenisotopene tritium og deuterium, slik at de kan renses og brukes på nytt. Ferrazza mener Enis erfaring med hydrogen og prosessering av hydrokarboner kan gi selskapet en teknisk fordel.
– Fusjonsbrenselet er det neste raffineripunktet for oss, og for verden. Hvorfor ikke ha det i vår portefølje? sier hun.
Interessen for fusjon øker også blant andre energi- og kraftselskaper. Shell og Chevron har investert i amerikanske Zap Energy, mens RWE er blant selskapene som har gått inn i kappløpet. Samtidig har teknologiselskaper investert i både fusjon og fisjon i jakten på ren energi til datasentre.
Chris Gadomski i BloombergNEF mener slike investeringer viser at selv erfarne aktører fortsatt ikke er sikre på hvilken teknologi som vil lykkes. Han peker også på en historie i kjernekraftindustrien med å undervurdere både byggetid og kostnader.
Star Wars versjon 2.0: Russland sikter mot Starlink med en ny generasjons jammer 🔒
