Mens obligasjonsrentene stiger globalt i kjølvannet av ny uro i Midtøsten, bygges presset raskest opp i Japan. Renten på japanske statsobligasjoner har nådd det høyeste nivået på 29 år.
Kortversjonen
- Obligasjonsrentene stiger globalt som følge av geopolitisk uro i Midtøsten og økte lånekostnader for USA.
- Japanske statsobligasjoner har nådd sitt høyeste rentenivå på 29 år og skaper sterkt press i markedet.
- Statsminister Sanae Takaichi varsler at hun aksepterer en renteheving for å motvirke importert inflasjon og svak yen.
Stigende renter på amerikanske statsobligasjoner får mest oppmerksomhet, men utviklingen sprer seg fra Canada og eurosonen til Storbritannia, Sør-Korea og Japan, skriver Asia Times.
Det amerikanske finansdepartementet måtte forrige uke betale 4,683 prosent rente for å selge tiårige statsobligasjoner for 42 milliarder dollar. Det er den høyeste renten siden før finanskrisen i 2007. Renten ved det siste salget av 30-årige obligasjoner var 5,216 prosent, det høyeste nivået siden 2001.
Investorer krever høyere avkastning for å finansiere USAs statsgjeld på nær 40.000 milliarder dollar. Robin Brooks, økonom ved Brookings Institution, mener utviklingen viser at myndighetenes finanspolitikk får konsekvenser.
– De globale obligasjonsmarkedene har tatt fyr, sier Brooks. – Uansvarlig finanspolitikk innhenter myndighetene.
Les også: Når økonomi blir sikkerhetspolitikk
Barclays-strategen Anshul Pradhan peker på at tre amerikanske økonomiske publiseringer denne måneden isolert sett tydet på lavere renter. Likevel steg de lange rentene. Ifølge ham er presset nå sterkt nok til å overdøve enkeltstående økonomiske overraskelser.
I Japan har yenen vært nær 40-årsbunn, mens renten på japanske statsobligasjoner har steget til 2,8 prosent. Det er det høyeste nivået på 29 år. Landets store statsgjeld og bekymring for at sentralbanken ligger etter i møte med risikoen for stagflasjon, trekkes fram som årsaker.
Statsminister Sanae Takaichi har signalisert at hun vil akseptere en renteheving fra Bank of Japan allerede 16. september. Det er en markant endring fra oktober i fjor, da hun kalte ideen om renteheving «dum». Partiet hennes mener nå at den svake yenen importerer inflasjon for raskt.
Bank of Japans analyseteam har samtidig nedjustert vekstanslaget for inneværende regnskapsår til 0,9 prosent, fra 1,3 prosent. Inflasjonsanslaget er 2,2 prosent, og risikoen øker mens krigen i Iran trekker ut.
– Japans nye statsminister er ikke en Kina-hauk, men en pragmatiker 🔒
