17. august, 2026

Russland har startet vinterangrepene tidligere

Share

Russland har siden slutten av juli trappet opp angrepene mot Ukrainas kraft-, drivstoff- og vannforsyning. Ukrainske myndigheter frykter at angrepene varsler en ny og hardere kampanje før vinteren.

Kortversjonen

  • Russland har i sommer trappet opp angrepene mot ukrainsk energi-, drivstoff- og vannforsyning i forkant av vinteren.
  • Energiminister Denys Shmyhal advarer om at landet kun har en brøkdel igjen av sin opprinnelige produksjonskapasitet.
  • Ingeniører frykter at russiske angrep mot landets sentrale transformatorstasjoner vil lamme store regioner.

Fjorårets angrep mot strømnettet skjøt først fart utover høsten. Denne gangen ble angrepene trappet opp allerede i juni og juli, og har blant annet rammet drivstoffanlegg, kraftverk og transformatorstasjoner, skriver Intellinews.

Ukrainas energiminister Denys Shmyhal opplyser at landet har 12 gigawatt produksjonskapasitet igjen, mot 54,5 gigawatt før krigen. Han mener Russland forsøker å ramme både samfunnets motstandskraft og den ukrainske økonomien.

– Putin vil fullføre ødeleggelsen av energisystemet vårt og lamme økonomien og våpenproduksjonen, sa Shmyhal til Politico, ifølge IntelliNews.

Han mener Russland også håper at befolkningen skal bli så utmattet gjennom vinteren at den legger press på landets ledelse for å undertegne en kapitulasjon.

Rammer strøm, drivstoff og vann

Dette er den fjerde vinteren Russland forsøker å slå ut strømforsyningen i Ukraina. Ifølge IntelliNews er angrepene nå utvidet fra elektrisitet og oppvarming til også å omfatte drivstoff og vann.

Natt til 5. august avfyrte Russland 24 ballistiske missiler, fire kryssermissiler og 115 droner mot Kyiv, ifølge artikkelen. Ingen av missilene ble stanset, og et sorteringsanlegg for Nova Poshta og flere lagerbygninger ble ødelagt. Den 9. august ble et kombinert varme- og kraftverk i Odesa, sju transformatorstasjoner og olje- og gassanlegg i Sumy-regionen angrepet.

Les også: Ukraina–Russland: Drivstoffkrigen tegner fronten på nytt

Shmyhal sier at Russland nå også har vannforsyningen på mållisten. – Det er vanskelig å overleve i mer enn tre dager uten vann og avløp, sa han.

Odesa mistet strømmen

Odesa er blant byene som er hardest rammet i den innledende fasen. Angrepene 9. august førte til at 128.400 husstander mistet strømmen, før energiselskapet DTEK gjenopprettet forsyningen.

Byen har også tidligere vært utsatt for omfattende strømbrudd. Da en 750 kilovolt-transformatorstasjon ble rammet i desember, var Odesa uten strøm i nær to døgn. Angrepet stanset samtidig oppvarming, mobilnett og strømforbindelsen til Romania, ifølge IntelliNews.

Angrepene mot drivstoffanlegg har særlig vært konsentrert langs fronten, i blant annet Sumy, Kharkiv, Donetsk, Dnipropetrovsk, Zaporizjzja og Mykolajiv. I disse områdene erstatter mobile drivstoffpunkter bensinstasjoner som er ødelagt, skriver nettstedet.

Frykter sentrale transformatorstasjoner

Ukrainske ingeniører er særlig bekymret for rundt 90 transformatorstasjoner på 750 kilovolt. De binder kjernekraftverk og vannkraftverk sammen med byene og nabolandenes strømnett.

– Dette er ikke bare vanlige transformatorstasjoner. De er skjelettet i det ukrainske strømnettet, sa en rådgiver i nettoperatøren Ukrenergo til IntelliNews. Ifølge rådgiveren kan et angrep mot én stasjon forstyrre strømforsyningen i en hel region.

Ukraina svarer med droneangrep mot russiske raffinerier og energianlegg i russisk-okkuperte områder. Shmyhal anslår at angrepene har satt rundt 40 prosent av Russlands primære raffineringskapasitet ut av drift, men IntelliNews vurderer skadene som mindre alvorlige enn angrepene mot Ukraina: Russlands strømnett er større og har mer reservekapasitet.

Dype angrep: Hva handler det egentlig om?

Notification

Du har nettopp lest en gratisartikkel

Geopolitika lever kun gjennom sine lesere. For å støtte oss, abonner eller doner.

Geopolitika
Geopolitika
Nyhetsartikler generert ved hjelp av kunstig intelligens. Alle tekster er kvalitetssikret av Geopolitikas journalister.
Bell Icon

Du har nettopp lest en gratisartikkel

Geopolitika lever kun gjennom sine lesere. For å støtte oss abonnér eller donér!

Les mer

Siste nytt