Sexistiske angrep på kvinners stemmerett har fått ny aktualitet i Brasil. Forskere advarer om at retorikken kan skremme kvinner bort fra politisk deltakelse, selv om stemmeretten ble sikret etter en lang kamp.
Kortversjonen
- Sexistiske angrep mot kvinners stemmerett har blusset opp igjen i Brasil, med en retorikk som minner om debatter fra slutten av 1800-tallet.
- Forskere advarer om at nedsettende uttalelser fra influencere kan skremme kvinner bort fra politikken og undergrave grunnlovsfestede rettigheter.
- Over 83 millioner brasilianske kvinner vil ha stemmerett i 2026, og eksperter understreker viktigheten av å opprettholde politisk deltakelse.
– Språket har endret seg, men den patriarkalske, kvinnefiendtlige og sexistiske logikken er den samme, sier jussprofessor Fernanda Abreu ved delstatsuniversitetet i Rio Grande do Norte til Agência Brasil, skriver Agência Brasil.
Hun viser til uttalelser fra 1891, da senator Coelho e Campos sa: – Min kone vil ikke stemme. Samme år hevdet politikeren Serzedelo Corrêa at kvinner ville bli fratatt sin «hellighet» dersom de ble kastet inn i politiske konflikter.
Mer enn 135 år senere har retorikken dukket opp igjen. Influenceren Paulo Figueiredo, barnebarn av den tidligere presidenten João Figueiredo, uttalte at kvinner statistisk sett stemmer dårlig, særlig enslige kvinner, og at gifte kvinner gjerne følger ektemannens valg.
Abreu mener slike uttalelser utfordrer den brasilianske grunnlovens bestemmelser om allmenn stemmerett og forbud mot diskriminering. Hun sier at det pågår arbeid for å få Brasils riksadvokatembete involvert i saken, og at uttalelsene også kan være straffbare.
Forsker Cibele Tenório ved Universitetet i Brasília sier det er absurd, men ikke overraskende, at angrepene gjentar seg. Hun mener kjønnede angrep kan inngå i en strategi for å hindre framgang i rettighetsspørsmål, selv uten konkrete forslag om å frata kvinner rettigheter.
– De kan på en eller annen måte skape ubehag eller dempe deltakelsen, og det er farlig, sier Tenório.
Les også: Brasils tidligere president Jair Bolsonaro dømt til 27 års fengsel
Stemmeretten ble vunnet gjennom kamp
Brasils første republikanske grunnlov fra 1891 avviste uttrykkelig kvinnelig stemmerett. Kvinner ble ansett som uskikket til offentlig liv og henvist til hjemmet, ifølge forskerne.
Kvinnelige forkjempere ble latterliggjort både i pressen og i sosiale miljøer. Giftes kvinner var juridisk avhengige av ektemannen, mens ugifte kvinner var avhengige av faren. I 1919 fikk Leolinda Daltro, grunnleggeren av Det republikanske kvinnepartiet, avvist sitt kandidatur til kommunestyret i det føderale distriktet.
Daltro og andre aktivister organiserte seg gjennom aviser, skoler og politiske aksjoner. I 1917 marsjerte 90 kvinner gjennom Rio de Janeiro for stemmeretten. Bertha Lutz ble senere en av de mest sentrale skikkelsene i kampen og mobiliserte støtte også blant konservative.
Det avgjørende gjennombruddet kom med valgloven i 1932, som ga kvinner rett til å stemme ved hemmelige valg. Retten ble grunnlovsfestet i 1934. Kravet om lese- og skrivekyndighet ble først fjernet i grunnloven fra 1988.
Kvinner utgjør nå over 53 prosent av velgerne i Brasil. Over 83 millioner brasilianske kvinner vil ha stemmerett i 2026, mot nær 75 millioner menn, ifølge landets valgdomstol.
Professor Hildete Pereira ved det føderale universitetet i Fluminense mener kampen fortsatt handler om kvinners plass i samfunnet, arbeidslivet og politikken.
– Disse kvinnene fra slutten av 1800-tallet og begynnelsen av 1900-tallet lærer oss, så langt senere, at vi må delta og ikke gi opp, sier Pereira.
Mercosur–EU-avtalen: I Brasília har tålmodigheten sine grenser 🔒
