Litauen leder arbeidet med å bygge et felleseuropeisk minnesmerke i Brussel for ofre for totalitære regimer på 1900-tallet. Minst seks land har så langt lovet politisk og økonomisk støtte.
Minst seks land støtter et litauisk initiativ for å bygge et felleseuropeisk minnesmerke i Brussel for ofre for totalitære regimer på 1900-tallet.
Det melder det litauiske nyhetsbyrået LRT.
Litauens utenriksdepartement opplyser at landet allerede har satt av 70 000 euro til prosjektet. Det tilsvarer rundt 780 000 kroner, basert på Den europeiske sentralbankens referansekurs for euro mot norske kroner 20. juli.
Midler samles inn av Platform of European Memory and Conscience. Estland, Latvia, Albania, Slovenia, Polen og Kroatia har så langt bekreftet at de er villige til å bidra økonomisk.
Skal ligge i EUs maktsentrum
Latvias president Edgars Rinkēvičs uttrykte støtte til initiativet under et besøk i Litauen, og bekreftet at Latvia planlegger å bidra.
Ifølge Litauens utenriksdepartement pågår det samtaler med flere europeiske land, særlig i Sentral-Europa, samt med Belgia og EU-institusjonene.
Det er også planer om å utvide initiativet ved å trekke inn næringsliv, frivillige organisasjoner, stiftelser og private givere.
Les også: Polens president krever tyske krigserstatninger på Auschwitz-dagen
Minnesmerket er planlagt plassert i EUs institusjonskvarter i Brussel, på esplanaden foran den underjordiske inngangen til jernbanestasjonen Place du Luxembourg.
Brev fra deporterte og politiske fanger
Minnesmerket er tegnet av den britiske arkitekten Tszwai So.
Det skal inneholde utdrag fra brev skrevet av deporterte og politiske fanger. Av rundt 39 000 brev som er sendt inn til arkitekten, er 800 sitater valgt ut.
Sitatene skal forstørres og felles inn i belegningsstein på originalspråkene.
Litauen håper å kunne avduke minnesmerket under landets formannskap i Rådet for Den europeiske union i 2027.
Utenriksdepartementet opplyser at forberedelsene går fremover, og at arbeidet med å få nødvendige tillatelser fra lokale myndigheter er i gang.
For flere land som brøt ut av Sovjetblokken, har europeisk minnepolitikk lenge vært et sentralt spørsmål. De har i flere tiår arbeidet for at forbrytelser begått under sovjetisk styre skal anerkjennes på linje med nazistiske forbrytelser.
I 2019 slo Den europeiske menneskerettsdomstolen fast at litauiske domstoler hadde grunnlag for å anerkjenne sovjetisk undertrykkelse av partisaner som folkemord.
Sveitsisk parlament anerkjenner Holodomor som folkemord mot Ukrainere
