Den romerske dikteren Ovid er en av antikkens mest kjente forfattere. Men uten greske myter, greske diktere og gresk teater ville verkene hans sett helt annerledes ut.
Den romerske dikteren Publius Ovidius Naso var født i Sulmona i Italia og levde under keiser Augustus. Likevel kom mye av kraften i diktene hans fra det gamle Hellas, skriver Greek Reporter.
Ifølge artikkelen ville Ovid slik vi kjenner ham i dag, knapt ha eksistert uten gresk inspirasjon. Hans mest kjente verk, Metamorfoser, bygger i stor grad på greske myter om forvandling, kjærlighet, sorg og guder.
Artikkelen peker på at Ovids dikteriske inspirasjon ikke først og fremst kom fra Tiberen i Roma, men fra Egeerhavet.
Bygget på greske myter
I Metamorfoser samlet Ovid en lang rekke fortellinger som allerede var kjent fra gresk mytologi. Verket begynner med verdens skapelse, på en måte som minner om Hesiods Theogonien.
Deretter følger kjente fortellinger om blant annet Apollon og Daphne, Pyramus og Thisbe, og Orfeus som drar til dødsriket for å hente Eurydike.
Ifølge artikkelen er dette greske historier «i hjerte og sjel», men gitt en romersk form av Ovid.
Samtidig fremstilles han ikke som en ren etterligner. Ovid brukte de gamle fortellingene på sin egen måte. Han ga dem nye vinkler, mer psykologi og ofte overraskende avslutninger.
Les også: Roma og barbarinvasjonene 🔒
Mange av de versjonene av greske myter som senere ble kjent i Europa, kom nettopp gjennom Ovids gjenfortellinger.
Homer og de greske dikterne
Homer hadde stor betydning for både gresk og romersk diktning. Likevel mener artikkelen at Ovid også var sterkt preget av senere greske diktere, særlig fra den hellenistiske tiden.
Disse dikterne var opptatt av lærde henvisninger, finpusset språk og små forklaringsfortellinger om hvordan navn, skikker og steder oppsto.
Ovid tok også inntrykk fra greske dramatikere som Aiskhylos, Sofokles og Evripides. Fra dem hentet han sterke følelser og skarpe menneskeskildringer.
Kvinner fikk egen stemme
Et viktig eksempel er Heroides, en samling brev skrevet som om de kom fra mytiske kvinner. Blant dem er Penelope og Medea.
I disse tekstene lot Ovid kvinnene skrive til mennene som hadde forlatt dem. Ifølge artikkelen ga han dem en følelsesmessig dybde som fortsatt kan virke moderne.
Ovid la ofte mer vekt på kjærlighet, svik og personlig smerte enn på de store politiske og religiøse temaene i de greske forbildene.
Slik gjorde han de gamle mytene mer nære for romerske lesere.
Ovids berømmelse skyldes derfor ikke bare hans egen evne som dikter, men også måten han førte gresk arv inn i romersk kultur på. Gjennom ham ble de gamle greske fortellingene senere viktige for renessansekunstnere, Shakespeare og moderne lesere.
