En stor fransk undersøkelse viser at innvandrere og deres barn i stor grad tar til seg fransk språk, kultur og levesett. Samtidig opplever mange fortsatt diskriminering på arbeids- og boligmarkedet.
En ny rapport fra Frankrikes nasjonale institutt for demografiske studier (INED) peker på det forskerne beskriver som en «stor sammenblanding» i det franske samfunnet, skriver Le Monde.
Undersøkelsen bygger på intervjuer med over 27.000 personer mellom 2019 og 2021 og ser på hvordan innvandrere og deres etterkommere lever, jobber og identifiserer seg i Frankrike.
Forsker Patrick Simon ved INED sier rapporten viser at innvandrere raskt tar del i fransk samfunnsliv.
– Inngangen til samfunnet og til kulturelle og sosiale praksiser er preget av at man tar til seg fellesskapets normer, ikke av isolasjon eller parallellsamfunn, sier han.
Forskerne peker blant annet på språkbruk i familiene. Hele 86 prosent av barn av innvandrere snakket fransk med foreldrene sine i oppveksten.
Innen tredje generasjon er det blitt sjeldent å bruke besteforeldrenes språk hjemme.
Flere blandede forhold
Studien viser også at blandede vennskap og forhold er svært vanlig.
Ifølge rapporten oppgir over halvparten av personer i majoritetsbefolkningen at nesten alle vennene deres har samme bakgrunn som dem selv. Blant innvandrere gjelder dette bare én av fem, og blant deres barn én av ti.
Valg av partner følger samme mønster.
Les også: Masseinnvandring og velferdsstaten: En skjebnesvanger kombinasjon 🔒
63 prosent av menn med innvandrerbakgrunn og 57 prosent av kvinner med innvandrerbakgrunn lever med en person som har fransk familiebakgrunn minst to generasjoner tilbake.
Forskerne mener dette svekker påstander om at Frankrike er preget av sterk «kommunitarisme» eller selvsegregering.
– Blandede forhold er normalen, ikke isolasjon, sier Simon.
Diskriminering og arbeidsledighet
Samtidig viser rapporten at sosiale forskjeller og diskriminering fortsatt er et stort problem.
Selv med lik utdanning og alder hadde menn fra nordafrikansk bakgrunn over seks prosentpoeng høyere risiko for arbeidsledighet enn majoritetsbefolkningen.
For barn av nordafrikanske innvandrere var forskjellen omtrent den samme.
Rapporten peker på dette som tegn på systematisk diskriminering og rasisme.
Nesten 30 prosent av personer med to innvandrerforeldre oppga at de hadde opplevd diskriminering. Blant personer med nordafrikansk bakgrunn steg tallet til 35 prosent, og blant etterkommere av innvandrere fra Afrika sør for Sahara til 41 prosent.
– Opprinnelse og praksis smelter sammen, men det er ikke nok til å fjerne sosiale og økonomiske forskjeller, sier forsker Mathieu Ichou ved INED.
