I en sikkerhetspolitisk virkelighet preget av sammensatte trusler, blir evnen til samspill stadig viktigere. Heimevernet står midt i dette samspillet – ofte før andre aktører er på plass.
Heimevernet ble etablert i kjølvannet av andre verdenskrig og formelt opprettet i desember 1946. Erfaringene fra okkupasjonen gjorde det tydelig hvor sårbart Norge var uten en styrke som kunne reagere raskt, lokalt og effektivt. Målet var enkelt, men ambisiøst: Norge skulle aldri igjen oppleve et nytt 9. april. Løsningen ble et forsvar bygget på «meg og deg» – mennesker med tilknytning til egne lokalsamfunn, lokalkunnskap og evne til å stille opp på kort varsel.
Siden den gang har Heimevernet utviklet seg i takt med både Forsvaret og et stadig mer sammensatt trusselbilde. Reformene på 2000-tallet gjorde styrken mindre i antall, men mer spisset, mobil og profesjonell. Samtidig er kjernen den samme: kortreist beredskap, tett samspill med sivilsamfunnet og en sentral rolle i totalforsvaret. I dag er Heimevernet ikke bare en militær ressurs, men også et bindeledd mellom Forsvaret, politiet og det sivile Norge – i fred, krise og krig.
I en tid preget av økende global geopolitisk uro og et mer komplekst trusselbilde – også på norsk jord – spiller Heimevernet en viktig rolle i å ivareta nasjonal sikkerhet og beskytte både befolkning og kritisk infrastruktur. Samtidig er organisasjonens oppgaver bredere enn det rent militære. Heimevernet er en integrert del av den samlede beredskapen, med ansvar og funksjoner som strekker seg fra støtte til politiet til håndtering av naturhendelser og andre kriser. Spørsmålet er derfor ikke bare hva Heimevernet er, men hvilken rolle det faktisk spiller i dagens Norge.
Det finnes ingen som kan gi bedre svar på dette spørsmålet enn Heimevernssjef Frode Ommundsen. Han stilte nylig opp til intervju med Geopolitika, og vi fikk anledning til å besøke ham på Terningmoen leir i Elverum. Der satte vi oss ned for å få et dypere innblikk i hvordan Heimevernet opererer i praksis.
Ommundsen beskriver en organisasjon som er «overalt, alltid», og som ofte er blant de første på plass når noe skjer – enten det dreier seg om naturhendelser, sikkerhetspolitiske kriser eller mer sammensatte trusler under terskelen for krig. Samtidig peker han på hvordan utviklingen innen teknologi og nye trusseltyper stiller stadig høyere krav til kompetanse og samvirke.
Vi snakket sammen i litt over en time og var innom en rekke spennende og høyaktuelle temaer. For å bevare helheten i samtalen har vi valgt å ikke kutte i innholdet. Derfor er intervjuet, av hensyn til lengden, delt inn i fem deler – 1: Heimevernet i Norges beredskap, 2: Når krisen treffer, 3: Samarbeidet som holder Norge i gang, 4: Truslene under terskelen for krig og 5: Et Heimevern i utvikling – som belyser ulike sider ved Heimevernet. Delene publiseres i dagene som kommer, med første del her. Følg med!
Del 1: Heimevernet i Norges beredskap
– Hvordan vil du beskrive Heimevernets rolle i Norges samlede beredskap dersom en geopolitisk krise raskt utvikler seg i våre nærområder?
– For å svare på det må vi nesten gå litt tilbake i tid og se på hvorfor Heimevernet ble opprettet, og hvem Heimevernet består av. Heimevernet ble etablert etter krigen, hovedsakelig som et resultat av erfaringene fra okkupasjonen. Da Heimevernet offisielt ble opprettet i desember 1946, var det med et klart mål om at Norge aldri mer skulle oppleve 9. april.
– Samtidig fantes det et tydelig behov for god lokal beredskap og hurtig reaksjonsevne over hele landet. Målet var å sikre at man raskt kunne få på plass rask mobilisering dersom en krise oppsto. Heimevernet skulle bestå av «meg og deg» – lokale mennesker som bodde og virket i sine nærområder, og som hadde dette som sitt kjerneansvar.
– Det er på mange måter også dette som er videreført i dag. Alt hos oss handler om kortreist beredskap. Alt handler om å være tett integrert i det sivile samfunnet og være en del av totalforsvaret. Heimevernet spiller derfor en stor rolle inn mot kommunalt og regionalt nivå, ikke minst fordi vi i stadig større grad har blitt bevisste på at alt henger sammen i fred, krise og krig.
– Det skjedde markante endringer i Heimevernet, særlig i 2017, men også rundt 2004. Kan du forklare hva disse endringene besto i, og hva de har betydd for Heimevernet?
– I reformene rundt 2004 spisset Heimevernet seg mer som organisasjon. Styrken ble betydelig redusert i antall, men samtidig mer strømlinjeformet, slik at vi ble mer profesjonelle og effektive. Vi etablerte lokale innsatsstyrker som kompletterer operasjonene i Heimevernsområdene. Vi fikk styrker med hurtigere reaksjonsevne, litt annen utrustning og større mobilitet.
– Så kom endringen i 2017, hvor Heimevernssjefene – meg selv inkludert – gikk fra å være generalinspektører til å bli sjefer for styrkene sine i fred, krise og krig. Det gjorde Heimevernet til en mer helhetlig styrke. Det betyr også at vi opererer daglig i tett samspill med relevante myndigheter.
– Vi er til stede på operasjonsrom og deltar i møter med totalforsvarsaktørene, ikke minst politiet, nær sagt hele tiden. Og som i 1946 er Heimevernet fortsatt «meg og deg, Gud og hvermann». Våre medlemmer tar derfor med seg Heimevernsrollen ut i sine sivile jobber – og omvendt.
– Dermed spiller vi også en viktig rolle i samfunnet generelt. Heimevernet har en unik sivil kompetanse, og det gjør at vi kan få til svært mye med relativt begrensede ressurser, nettopp fordi vi bygger på nettverk, lokal kunnskap og mennesker med bred erfaring.
– Ser man på Heimevernets ansvarsområder i en geopolitisk krise, er mye av det vi skal gjøre det samme som Heimevernet alltid har gjort. Noen har beskrevet Heimevernet som limet i totalforsvaret på lokalt og regionalt nivå, og det stiller jeg meg 100 prosent bak. Det er nettopp den rollen vi spiller i dag i den daglige beredskapen.
Dette var bare en kort introduksjon og en liten smakebit på det Heimevernssjefen hadde å dele med Geopolitika. I de kommende delene går vi langt mer i dybden. Følg med!
