Flere land i Europa og Asia kan starte opp gamle kullkraftverk når gassprisene øker. Eksperter peker på at mange fortsatt har betydelig reservekapasitet.
Gassprisene har allerede doblet seg etter krigsutbruddet i Midtøsten, og ventes å stige videre. Det får land til å lete etter andre energikilder – og kull peker seg ut som det raskeste alternativet.
– Kull er tilbake som den enkleste og raskeste måten å øke kraftproduksjonen på, heter det i en analyse fra bne IntelliNews.
Europa har en buffer
Flere europeiske land har fortsatt kullkraftverk som står klare til bruk, selv om de egentlig er faset ut.
Tyskland er landet med størst kapasitet. De produserer rundt 40 gigawatt strøm fra kull, og har i tillegg 20 gigawatt i reserve. Det tilsvarer omtrent 30 prosent av kapasiteten.
I land som Polen, Tsjekkia og Bulgaria spiller kull fortsatt en viktig rolle. Her står kull for mellom 35 og 50 prosent av strømproduksjonen.
Samtidig har disse landene bygget ut mer fornybar energi. Det gjør at de nå har en reserve på rundt 20–25 prosent som kan tas i bruk ved behov.
Romania, Hellas og Italia har enda større marginer. Her kan opptil 40 prosent av kapasiteten startes opp igjen.
Spania skiller seg ut:
– Spania har hele 78 prosent av kullkapasiteten ute av drift, etter en rask overgang til fornybar energi, heter det i analysen.
Også Frankrike har en stor reserve, etter at landet har satset tungt på kjernekraft.
Samtidig er Norden langt på vei over på grønn energi. I Danmark kommer nå 92 prosent av strømmen fra fornybare kilder.
Storbritannia er mer sårbart. Landet stengte sitt siste kullkraftverk i 2024, og er mer avhengig av gass.
Asia fortsatt avhengig av kull
I Asia er bildet annerledes. Mange land er fortsatt sterkt avhengige av kull.
Kina produserer rundt halvparten av strømmen sin fra kull, men har bare rundt 9 prosent i reserve.
Les også: Asia låses til kull i flere tiår
India er enda mer avhengig:
– Kull dekker 75 prosent av energibehovet, samtidig som reservekapasiteten bare er rundt 10 prosent, heter det.
Statsminister Narendra Modi varsler nå at landet bygger opp kullagre i tilfelle gasskrisen blir langvarig.
I Sørøst-Asia er situasjonen lik. Mange land har rundt 10 prosent reservekapasitet.
Thailand skiller seg noe ut, med rundt 20 prosent i reserve. Dette skyldes at landet har vært i ferd med å gå over til gass, ikke fornybar energi.
Venter videre prisøkning
Analyseselskapet Oxford Economics tror gassprisene vil holde seg høye gjennom 2026.
– Vi forventer at prisøkningen vil vare, sier selskapet.
Lagre i Europa er nå bare 29 prosent fulle, det laveste nivået for årstiden siden energikrisen i 2022.
Ifølge beregninger kan lagrene bare nå 75 prosent innen november. EU krever egentlig 90 prosent.
Likevel mener analytikere at situasjonen ikke blir like alvorlig som i 2022.
– Prognosene våre viser ikke en like kraftig prisøkning som da Russland invaderte Ukraina, heter det i rapporten.
Samtidig advares det om at særlig asiatiske land kan bli hardt rammet, fordi de er mer avhengige av importert gass.
