Til tross for et av de strengeste sanksjonsregimene i verden, fortsetter iransk olje å sirkulere i stor skala. Dens viktigste — og nærmest eneste — avsetningsmarked er Kina. Et skjult, sofistikert og stadig mer tilpasningsdyktig system gjør det mulig for Teheran å opprettholde eksporten, som er livsviktig for landets økonomi.
Siden USAs tilbaketrekning fra atomavtalen i 2018 og gjeninnføringen av sanksjonene har Beijing befestet sin posisjon som den viktigste, og nå nærmest eneste, kjøperen av iransk råolje. Ifølge 2025-data fra analyseselskapet Kpler kjøper Kina mer enn 80 % av oljen Iran eksporterer — i gjennomsnitt 1,38 millioner fat per dag i 2024, noe som tilsvarer rundt 13,4 % av all kinesisk import av råolje.
De viktigste kinesiske kjøperne er ikke de store statlige selskapene, som har unngått iransk olje siden 2018–2019, men uavhengige raffinerier kjent som teapots («tekanne-raffinerier», en henvisning til den avrundede formen på tankene deres), hovedsakelig samlet i provinsen Shandong. De tiltrekkes av en betydelig rabatt sammenlignet med olje som ikke er underlagt sanksjoner — anslått til mellom 10 og 14 dollar per fat — noe som gjør det mulig for dem å operere til tross for svært trange marginer.
Kinesiske myndigheter har offisielt ikke deklarert noen import av iransk olje siden 2023. De faktiske leveransene fortsetter likevel gjennom indirekte og nøye skjulte kanaler.
«Skyggeflåten»: kjernen i systemet
Transporten er basert på det analytikere omtaler som «skyggeflåten» eller «den svarte flåten»: tankskip som deaktiverer sine automatiske identifikasjonssystemer (AIS), noe som gjør posisjonen deres usynlig for satellitter og maritime myndigheter. Disse fartøyene opererer helt i randsonen av internasjonal transportrett.
Les også: Kan Iran holde ut i en langvarig krig? 🔒
Nøkkelmetoden er overføring fra skip til skip på åpent hav (ship-to-ship transfer). Den iranske oljen omlastes fra én tanker til en annen i internasjonalt farvann, med transponderne slått av, noe som fjerner enhver sporbarhet knyttet til lastens opprinnelse. Supertankeren Skipper, som ble beslaglagt av USA, hadde dermed lastet råolje på den iranske øya Kharg før den ble fraktet videre til Kina gjennom denne mekanismen.
Når omlastingen er gjennomført, blir oljen som regel deklarert som om den kommer fra andre land — Malaysia, et viktig omlastingsknutepunkt, eller Indonesia — for å skjule dens iranske opprinnelse ved anløp til kinesiske havner.
Finansielle kretsløp utenfor det internasjonale systemet
Omgåelsen av sanksjonene begrenser seg ikke til sjøtransport. Betalingen for lastene skjer også utenfor det internasjonale finanssystemet dominert av dollar. Pengene går aldri direkte til Teheran: De kanaliseres gjennom en liten kjent finansiell enhet, «Chuxin», som brukes til å betale kinesiske selskaper med ansvar for bygge- og infrastrukturprosjekter i Iran. Hele operasjonen nyter godt av dekningen fra den kinesiske statlige forsikringsaktøren Sinosure, som beskytter kinesiske aktører mot amerikanske sanksjoner. Denne mekanismen skal ha gjort det mulig å overføre rundt 8,4 milliarder dollar i 2024.
Beijing avviser offisielt de ensidige amerikanske sanksjonene og forsvarer legitimiteten i sitt samkvem med Iran. Kinesiske myndigheter hevder at de ikke kjenner alle detaljene i disse operasjonene — en posisjon som gjør det mulig for dem å balansere to mål: å sikre energiforsyningen og støtte den iranske økonomien, samtidig som de unngår en direkte konfrontasjon med Washington.
Shandongs «tekanne-raffinerier»: endelig destinasjon
Når råoljen først er kommet til kinesisk territorium, blir den behandlet i et nettverk av små, uavhengige raffinerier som opererer utenfor de internasjonale finansielle kretsløpene. Disse teapots, som står for om lag en fjerdedel av Kinas raffineringskapasitet, eksporterer ikke internasjonalt, noe som gjør dem mindre utsatt for amerikanske sanksjoner. De utgjør et ugjennomsiktig økosystem, konsentrert i provinsen Shandong nordøst i Kina.
Les også: Fra Gaza til Iran: Omformingen av Midtøstens geopolitikk siden 7. oktober forklart med fem kart 🔒
Diskresjonen rundt dette systemet blir nidkjært bevart. Under en reportasje fra France Info på stedet i mars 2026 ble journalistteamet kontrollert av politiet og tvunget til å slette bilder og videoer i det myndighetene beskrev som «kampen mot terrorisme og statens sikkerhet».
Et system under stadig sterkere press
Dette apparatet fungerer, men til en stadig høyere kostnad for Teheran. Mellommenn, transportører, uformelle forsikringsgivere og sluttkjøpere krever nå høyere provisjoner, fullt klar over Irans nær totale avhengighet. Gapet mellom prisen på iransk råolje og Brent har dermed økt fra én dollar tidlig i 2025 til nær åtte dollar ved utgangen av året — en betydelig årelating for Teherans finanser.
Også fra amerikansk side tiltar presset. Trump-administrasjonen har innført sanksjoner som direkte rammer flere kinesiske teapots, og Washington vurderer å avskjære flere tankskip fra Irans skyggeflåte, inspirert av modellen for den marine blokaden som ble tatt i bruk mot Venezuela i slutten av 2025. De to landene benytter nemlig de samme nettverkene av skyggeskip, og til dels de samme tankskipene.
Resultatet er at selv de «grå» forsyningskanalene blir stadig dyrere og mer risikofylte. Selv om Iran har vist en bemerkelsesverdig evne til tilpasning under sanksjonspress, kan kombinasjonen av økonomisk press, beslag av fartøy og en mulig maritim blokade gjøre iransk olje til en ressurs som blir stadig vanskeligere — og stadig mindre lønnsom — å eksportere.
Kilder
Zonebourse — « La forte dépendance de la Chine aux importations de pétrole iranien »
Ici Beyrouth — « Le pétrole iranien, l’art de la route invisible »
Ici Beyrouth — « Le pétrole iranien confronté aux turbulences géopolitiques »
La Nouvelle Tribune — « Comment la Chine soutient l’Iran malgré les sanctions américaines »
Pravda France / CBS News — « La Chine utilise sa flotte noire pour acheter du pétrole iranien »
France Info — Reportage dans les raffineries du Shandong (mars 2026)
IFRI — « L’Iran face aux sanctions internationales »
Bon Pote — « Iran : comment le détroit d’Ormuz peut bloquer l’économie mondiale »
