Den digitale sfæren har blitt en slagmark i konfrontasjonen mellom Russland og Vesten. Den rekker langt utover konflikten om Ukraina der Moskva baserer seg på en strategi for å utmatte og destabilisere, ikke først og fremst ødelegge, men for gradvis å svekke tilliten til europeiske og transatlantiske institusjoner. Det dreier seg om en diffus og vedvarende konflikt som i stor grad utspiller seg under terskelen for væpnet krig.
Den digitale sfæren avslører vår moderne krigføring
Krigen i Ukraina har fremtvunget en kraftfull avsløring av endringene i dagens krigføring. Droner, etterretning i sanntid, presisjonsangrep og en rask integrering av sivile og militære sfærer: Denne konflikten som snart har vart i fire år, fungerer både som et operativt laboratorium og en brutal katalysator for innovasjon. Den teknologiske sfæren er ikke et unntak. Lenge ble den oppfattet som et rent teknisk hjelpemiddel, i dag fremstår den som en slagmark med sine egne doktriner, målprioriteringer og en særegen oppfatning av tiden.
Nye analyser fra Henry Jackson Society belyser i sammenheng med vestlig strategisk debatt, sammenhengen mellom en russisk cyberstrategi som langt overstiger den ukrainske krigsskueplassen, og som inngår i en langsiktig konfrontasjon med Europa og NATO.
Teknologi som politisk og psykologisk multiplikator
Moskva betrakter teknologi som en politisk og psykologisk multiplikator. Teknologiske angrep skal ikke i første rekke ødelegge, men å gjøre systemene skjøre. De skal så tvil om institusjonenes funksjonsevne, forstyrre kontinuiteten i samfunnskritiske tjenester og etablere en permanent usikkerhet om statens evne til å beskytte sine borgere. For en slik tankegang blir grensen mellom fred og krig bevisst uklar.
Et uklart konsept av konfliktenes karakter
Denne tilnærmingen springer ut av en ikke-dualistisk forståelse av krigens vesen. For Russland finnes det ikke et klart brudd mellom fred og konflikt; situasjonen preges av kontinuerlige konfrontasjoner der statene uavlatelig måler krefter ved hjelp av virkemidler som politikk, økonomi, informasjon og teknologi.
Den digitale sfæren er i dette perspektivet særlig godt egnet til nære konflikter under terskelen for væpnede sammenstøt. Det er mulig å handle uten å ta ansvar for en eventuell eskalering, det er forstyrrende, men ikke ødeleggende; motpartens reaksjoner testes ut og det opprettholdes et konstant strategisk press uten at det utløse et direkte militært svar. Digitale angrep, påvirkningsoperasjoner og digitale innbrudd er derfor ikke unntakstilstander, men ordinære redskap i russisk maktpolitikk. Konflikten er uklar, kontinuerlig og reversibel, og undergraver gradvis det klassiske skillet mellom krig og fred som fortsatt preger den strategiske tenkningen i Vesten.
Les også: Slik forbereder Russland hybrid eskalering 🔒
Vil du lese mer? Tegn et abonnement i dag, samtidig som du hjelper oss med å lage flere nyhet- og dybdesaker om internasjonale relasjoner, geopolitikk og sikkerhet
