Nasjonalarkivet har gjennomført et historisk kjøp av ti sjeldne middelalderdokumenter etter at de ble lagt ut for salg på auksjon i november
For første gang tok staten i bruk forkjøpsretten etter kulturminneloven for å sikre arkivmateriale fra middelalderen, melder Nasjonalarkivet.
Dokumentene, såkalte diplomer, stammer fra perioden 1368 til 1528 og ble solgt fra den private Schøyen-samlingen. Nasjonalarkivet sikret seg alle dokumentene datert før 1537 for til sammen 383.500 kroner.
– Det er veldig gledelig at noen av våre eldste skriftlige kilder nå er trygt på plass i Nasjonalarkivet, og at de tilhører oss alle, sier kultur- og likestillingsminister Lubna Jaffery.
Hun understreker at det finnes få bevarte skriftlige kilder fra middelalderen, og at kjøpet derfor har stor betydning både for forskningen og for fellesskapet.
Unike kilder fra norsk middelalder
Ifølge nasjonalarkivar Inga Bolstad var beslutningen om å gripe inn raskt nødvendig.
– Da disse kildene dukket opp på auksjon, valgte vi å handle. Dette er unike objekter av høy verdi for historieforskningen og for forståelsen av vår egen fortid, sier hun.
Diplomene dokumenterer i hovedsak eiendomsforhold i områder som Follo, Enebakk og Lier. Ett dokument skiller seg særlig ut: et vitnesbyrd fra Enebakk i 1428 om ærekrenkelse, der åtte lovmenn bekrefter at fornærmelsen «deg skal skje fandens ulykke» ble rettet mot en prest. Presten skal på sin side ha svart med ord som ifølge vitnene ikke sømmet seg for en geistlig.
Ikke nytt innhold – men ny fysisk tilgang
Innholdet i dokumentene er ikke ukjent for forskningen. Alle diplomene er tidligere omtalt i bokserien Diplomatarium Norvegicum, som samler Norges eldste brev og dokumenter.
Les også: Stavkirkeornament fra Sogn preger ukrainsk minnemynt
Likevel var det avgjørende å sikre originalene fysisk.
– Det er viktig å ha kildene i vår egen samling, blant annet for framtidige materialanalyser. Originale dokumenter gir muligheter som kopier ikke kan erstatte, sier Bolstad.
Stopper utførsel av kulturarv
I etterkant av auksjonen har Nasjonalarkivet også tatt i bruk et annet virkemiddel for første gang når det gjelder arkivmateriale: retten til å avslå søknader om utførsel av eldre kulturgjenstander.
Dette har ført til at fem gårdsarkiv-kilder fra 1500- og 1600-tallet ikke får føres ut av landet.
– Å bevare viktige kulturhistoriske kilder i Norge er i tråd med både internasjonale og etiske retningslinjer. Det er et ansvar vi tar på alvor, sier Bolstad.
Mer tilgjengelig frem mot 2030
Kjøpet skjer i en periode der Nasjonalarkivet trapper opp arbeidet med å gjøre de eldste kildene mer tilgjengelige, blant annet frem mot Nasjonaljubileet i 2030. Arkivet deltar også i flere internasjonale forskningsprosjekter knyttet til middelaldermateriale.
– Originale kilder er grunnlaget for kunnskap. Et av våre viktigste mål er å gjøre mest mulig av materialet tilgjengelig digitalt for forskning og offentlig bruk, sier Bolstad.
Kulturminister Jaffery roser Nasjonalarkivet for å ha handlet raskt.
– De gjør en svært viktig jobb for å sikre og bevare dokumentarven vår. Disse kildene forteller om hvem vi har vært, og hvem vi er, sier hun.















