Uro i finansmarkedene, politisk usikkerhet og fallende renter har sendt gullprisen til nye høyder. Nå peker flere faktorer i samme retning: Mer gull, mindre tillit.
Gullprisen har steget kraftig den siste tiden og nærmer seg nå 5.000 dollar per unse, tilsvarende rundt 53.000 kroner (NOK). Bare tre måneder etter at gull passerte 4.000 dollar for første gang, har oppgangen fortsatt med full styrke.
Ifølge Wall Street Journal ble januar-kontraktene på gull handlet til rekordhøye 4.976 dollar per unse fredag, etter å ha steget 8,5 prosent på én uke. Det er den største ukentlige økningen målt i dollar noensinne. Senere kontrakter handles allerede over 5.000 dollar.
Bak oppgangen ligger en kombinasjon av geopolitisk uro, politiske utspill fra USA og økende usikkerhet rundt økonomien.
Mistillit til valutaer
En viktig drivkraft bak gullrallyet er frykten for at store valutaer mister verdi. Mange investorer ser nå gull som en trygg verdi som kan tåle økonomiske sjokk bedre enn penger og statsobligasjoner.
USAs president Donald Trump har den siste tiden bidratt til uroen. Han har blant annet lagt press på sentralbanksjef Jerome Powell for å få rentene ned, truet Europa med nye tollsatser og godkjent en militær operasjon mot Venezuelas leder Nicolás Maduro.
– Gulloppgangen handler om tillit, sa strateg Daniel Ghali i TD Securities til kundene sine denne uken.
– Foreløpig er tilliten bøyd, men ikke brutt. Hvis den bryter sammen, kan oppgangen vare lenge.
Også høy statsgjeld og ekspansiv økonomisk politikk i Europa og Japan bidrar til usikkerheten, ifølge analytikere.
Les også: Polen har mer gull enn Den europeiske sentralbanken – og vil kjøpe langt mer
Lavere renter gir gull drahjelp
Fallende renter gjør også gull mer attraktivt. Når avkastningen på statsobligasjoner og kontanter blir lavere, koster det mindre å eie gull, som ikke gir løpende rente.
Tidligere var amerikanske statsobligasjoner et trygt og lønnsomt alternativ. Nå har mye av glansen forsvunnet.
Ifølge Goldman Sachs utgjør gullfond bare 0,17 prosent av amerikanske husholdningers finansielle eiendeler. Analytikerne anslår at for hver økning på 0,01 prosentpoeng, kan gullprisen stige med rundt 1,4 prosent.
Sentralbanker kjøper tungt
Investorene konkurrerer også med sentralbanker om gullet. Etter finanskrisen har mange land gått fra å selge til å kjøpe gull, og tempoet økte kraftig etter Vestens sanksjoner mot Russland i 2022.
Land med anstrengte forhold til Vesten, som Kina, har redusert sine beholdninger av dollar og kjøpt mer gull. Også Polens sentralbank har nylig godkjent nye store kjøp.
– Sentralbanker kjøper ikke bare gull på grunn av prisen, men for rollen det spiller i valutareservene, sa Juan Carlos Artigas i World Gold Council.
Dyre aksjer skremmer
Samtidig har aksjemarkedene nådd historiske nivåer. Mange investorer mener aksjer er blitt urovekkende dyre, særlig innen teknologi.
Ifølge én mye brukt verdsettelsesmodell har aksjer bare vært dyrere én gang de siste 100 årene – rett før dotcom-kollapsen i 2000.
Denne uken falt de såkalte «Magnificent Seven»-selskapene kraftig, og alene dro de med seg et verdifall på 683 milliarder dollar, tilsvarende rundt 7.200 milliarder kroner (NOK), på én dag.
Langvarige gullrallyer
Historisk har kraftige gulloppganger ofte vart lenge. Ifølge Citi-analytikere har gull i fem av seks tilfeller steget videre året etter å ha økt mer enn 20 prosent.
I 2025 steg gullprisen først 27 prosent, før den året etter økte med hele 65 prosent.
Mye tyder på at investorenes jakt på trygghet langt fra er over.
Råvarenasjonalisme kan sende gull til 5 000 dollar og sølv til 100 dollar
