Generalstreik og sivil ulydighet i iransk Kurdistan: et strategisk valg 🔒

Mens protestene fortsetter i Iran, forsøker de kurdiske opposisjonspartiene å samle seg. Ved å legge den væpnede kampen til side, i det minste midlertidig, prioriterer de nå sivil massemobilisering for å legge press på regimet.

Oppfordringen til generalstreik som ble lansert 8. januar 2026 i de kurdiske områdene, illustrerer denne strategien. Ved å støtte seg på hemmelige nettverk, en ny form for politisk koordinering og stor evne til mediespredning, forsøker kurdiske partier som Kurdistans demokratiske parti i Iran (PDKI) å gjøre sosialt raseri om til et politisk virkemiddel.

I stedet for væpnet kamp satser de kurdiske partiene i Iran nå på sivil massemobilisering for å ryste regimet. Denne strategien kom tydelig til uttrykk 8. januar 2026, da de sju sammensluttede partiene oppfordret til generalstreik i de kurdiske regionene til støtte for den nasjonale protestbevegelsen. Oppfordringen ble i stor grad fulgt: Ifølge kurdiske kilder holdt mer enn 30 steder – enkelte kilder nevner over 50 byer og landsbyer – i de fire provinsene i iransk Kurdistan full stenging av basarer, butikker og offentlige kontorer denne dagen.

Bilder delt av aktivister viste kurdiske gater som var fullstendig tomme. Denne organiserte økonomiske lammelsen sendte et utvetydig budskap til makthaverne: «Gjennom streikene og fortsettelsen av demonstrasjonene har de sendt et klart og bestemt politisk signal til de undertrykkende styrkene og regimet som sitter ved makten», het det i den felles uttalelsen fra de kurdiske partiene etter streiken. Med andre ord viste den kurdiske befolkningen sin evne til å mobilisere kollektivt og stå imot regimet på ikke-voldelig vis.

Å prioritere sivil ulydighet

PDKI hadde forberedt seg på et nytt opprør. I et intervju med Geopolitika forklarer PDKIs generalsekretær Mostafa Hijri at «tidligere førte vi en militær kamp mot det iranske regimet, men den har vi foreløpig avsluttet. Vår hovedoppgave nå er å mobilisere vårt folk inne i Iran». I praksis ble streiken 8. januar organisert som en handling av sivil ulydighet, styrt av partiene. De kurdiske lederne aktiverte sine hemmelige forbindelser inne i landet: sovende celler og lokale kadrer fra PDKI og andre partier ble tatt i bruk for å overbevise handelsfolk og innbyggere om å delta.

Les også: Kurdernes kamp i Iran 🔒

Den islamske revolusjonsgarden – Irans sanne hersker 🔒