Kurderne i Iran forbereder seg pĂĽ det som kan komme etter Den islamske republikken â med visjon om frihet, samarbeid og nasjonale rettigheter.
Mens de regionale spenningene mellom Iran og Israel tiltar, prøver Irans kurdere ĂĽ gjøre stemmen sin hørt i et land der de er en betydelig, men ofte marginalisert, minoritet. Denne artikkelen ser tilbake pĂĽ nyere historie for de iranske kurderne og deres syn pĂĽ dagens situasjon gjennom et intervju medâŻHassanâŻSharafi, medlem av ledelsen i Irans demokratiske kurdiske partiâŻ(PDKI), en av de viktigste iranskâkurdiske politiske bevegelsene.
Kurderne utgjør om lagâŻ10âŻprosent av Irans befolkning, det vil si rundtâŻ9â10âŻmillioner mennesker, sĂŚrlig bosatt i de vestlige provinsene. De fleste er sunnimuslimer i en ellers sjiadominert stat og skiller seg ogsĂĽ ut ved sprĂĽk, kultur og en lang historie med politiske krav. Siden revolusjonen iâŻ1979 har iranske kurdere klaget over politisk ekskludering og økonomisk, kulturell og religiøs diskriminering. PDKI, grunnlagt iâŻMahabad iâŻ1945, er et av de eldste kurdiske partiene. Det fungerte som den politiske armen til Mahabadârepublikken â en kortvarig kurdisk stat støttet av Sovjetunionen og knust av iranske styrker iâŻ1946. I dag gĂĽr PDKI inn for et demokratisk og føderalt Iran som garanterer kurdernes nasjonale rettigheter. Partiet holder nĂĽ til i irakisk Kurdistan og har en vĂŚpnet gren, PDKIs peshmergaer, som flere ganger har tatt opp vĂĽpen det siste tiĂĽret.
Vil du lese mer? Tegn et abonnement i dag, samtidig som du hjelper oss med ĂĽ lage flere nyhet- og dybdesaker om internasjonale relasjoner, geopolitikk og sikkerhet












