Etter mer enn et tiår med krig og ødeleggelser vender millioner av syrere tilbake til Aleppo. Uten strøm, vann eller hjelp fra staten forsøker de å gjenreise hjemmene sine på egen hånd, midt i ruiner som fortsatt bærer krigens spor.
En kebabgrill står under restene av en bygning der tre etasjer er revet bort. I skyggen av betongplater som henger i løse luften, gjør en eldre mann klar maten. Rundt ham er gatene nesten tomme. Noen barn leker, en kvinne selger vann, og en ung mann graver i ruinene for å hente ut stein han kan bruke til å bygge opp huset sitt igjen, skriver The Guardian.
– De gamle steinene er bedre enn de nye, sier han.
Millioner har vendt hjem
Et år etter at Bashar al-Assad flyktet og regimet falt, har nær tre millioner syrere returnert fra utlandet og fra flyktningleirer. Mange har kommet tilbake til bydeler uten strøm, vann eller fungerende infrastruktur. Leieprisene har skutt i været, og boligene er få.
Ifølge en lokal politiker ligger nesten to tredeler av Aleppo i ruiner.
– Det vil ta flere tiår før byen blir som før, sier han.
All gjenoppbygging skjer lokalt og uorganisert. Folk reparerer hus som ofte er strukturelt farlige.
– Men hva skal de gjøre? De har ikke råd til husleie og vil ikke bo i telt lenger, sier han.
Tilbake etter 13 år
I bydelen Amiriya møter vi Abu Arab, som nylig har flyttet tilbake til familiehuset etter 13 år. Bygningen mangler tak og har dype skader, men han har allerede satt opp nye vegger og metalllemmer.
– De stjeler sementen min. Derfor må jeg sove her for å passe på den, sier han.
Han viser fram rommet som en gang var hans eget.
– Dette var rommet mitt. Sengen sto der, skrivebordet der borte, sier han og smiler svakt.
Familien bor foreløpig i en leid leilighet og venter på at huset skal bli beboelig.
Les også: Nytt Syria, nytt Midtøsten? 🔒
Krigen som tok alt
Da kampene nådde Aleppo i 2012, flyktet familien i tro om at det var midlertidig. De kom aldri tilbake før nå. Underveis ble huset plyndret, bit for bit.
– Først tok naboene gassbeholderne. Det var greit, folk trengte dem. Men da de begynte å rote i klærne og familiebildene våre, klarte jeg ikke mer, sier han og stopper opp.
Senere ble huset overtatt av regjeringssoldater. Abu Arab ble arrestert, torturert og tvunget inn i hæren. Et skuddsår i beinet gjorde ham varig skadet.
– Jeg ventet til regimet falt før jeg turte å komme tilbake, sier han.
Liv i ruinene
I de gamle soukene i Aleppo har noe liv vendt tilbake. Noen markeder er pusset opp, andre ligger fortsatt i mørke og ruiner. Folk sitter utenfor ødelagte butikker, venter og nekter å forlate stedet som en gang definerte dem.
Forretningsmannen Annas, som mistet alt under krigen, mener løsningen er enkel:
– Jeg trenger ikke FN eller amerikanerne. Bare steng grensen for kinesiske varer, så kan vi skape arbeid for tusenvis, sier han.
Han peker på ruinene rundt seg.
– Trettifem mennesker trengs for å lage én bh. Trettifem.
Aleppo er fortsatt preget av uro og nye sammenstøt. Likevel fortsetter folk å bygge, reparere og vende tilbake.
Kanskje er det slik byen overlever – ikke ved å viske bort ruinene, men ved å møte dem, stein for stein.
