Arrestasjonen av Nicolás Maduro markerer et klart brudd med USAs politikk overfor Venezuela. I flere år har USA utøvd diplomatisk, økonomisk og politisk press mot Caracas i håp om å fremtvinge et regimeskifte uten noen gang å krysse terskelen og intervenere direkte. Nå er terskelen krysset.
En militær operasjon med høy effektivitet
På det taktiske planet fremstår operasjonen som en udiskutabel suksess. Den har vært forberedt over lang tid sammen med en gradvis opptrapping av presset: Maritim blokade, utplassering av den amerikanske flåten og skjerpet innsats mot narkotikahandel. I tillegg til infiltrasjonen av venezuelansk territorium utført av spesialstyrker og etterretningstjenester.
Selve intervensjonen som ble gjennomført sist natt, var lynrask: Målrettede angrep mot strategiske punkter, de amerikanske spesialstyrkenes raske pågripelse av Nicolás Maduro, hans kone og sentrale medlemmer i hans nærmeste krets. Vurdert strengt militært er operasjonen en suksess.
Etter Maduro: en stor politisk utfordring
Det vanskeligste gjenstår imidlertid. Når regimet først er styrtet, reiser det seg et avgjørende spørsmål om tiden som følger: Hvordan etablere en ny regjering? Hvordan sikre politisk og økonomisk stabilitet i landet? Og fremfor alt, hvordan gjenoppbygge en stat som er svekket av nesten tjuefem år med chavisme, fra Hugo Chávez til Nicolás Maduro?
Les også: USA-Venezuela: Alt for det svarte gullet? 🔒
Bakgrunnen for den amerikanske intervensjonen
I motsetning til en forenklet tolkning som ofte fremmes, skyldes ikke intervensjonen først og fremst olje. Kjernepunktet er sikkerhet. Venezuela har blitt en narkostat, preget av omfattende smugling av narkotika og mennesker, samtidig som det er en alvorlig humanitær krise i landet. Over én million venezuelanere har flyktet fra landet, og det har skapt betydelig regional ustabilitet.
Ustabiliteten strekker seg langt utover Venezuelas grenser. Colombia, Chile og andre latinamerikanske land vil bli rammet direkte av Venezuelas sammenbrudd. I Chile har for eksempel kriminelle gjenger fra Venezuela i stor grad destabilisert landet i nord, og i en slik grad at det er et sentralt tema i presidentvalgkampen.
I tillegg var Venezuela en økonomisk bærebjelke for flere anti-amerikanske regimer, ikke minst Cuba, som mottok olje fra Caracas til sterkt subsidierte priser. Sett fra Washington inngår derfor Venezuela-spørsmålet i en bredere strategi for å stabilisere det latinamerikanske kontinentet.
Dominoeffekter i regionen
På regionalt nivå kan konsekvensene komme raskt. Cuba, som mottok rundt 40 000 fat olje per dag fra Venezuela, risikerer en brå økonomisk og sosial forverring. Uten denne tilførselen av olje kan det cubanske regimet vakle i løpet av de neste ukene og åpne for et mulig regjeringsskifte.
Nicaragua, som også er avhengig av venezuelanske subsidier, kan komme til å følge en tilsvarende utvikling.
Venezuela og Irak: en misvisende sammenligning
Noen observatører sammenligner allerede den amerikanske intervensjonen i Venezuela med invasjonen av Irak i 2003, og frykter et langvarig og kaotisk scenario. Denne sammenligningen er i stor grad grunnløs.
Irak var ikke en homogen nasjonalstat; landet hang sammen kun ved hjelp av diktaturets makt og Baath-partiets ideologi. Venezuela, derimot, er en nasjon preget av sterk kulturell, etnisk og religiøs enhet. Landet har en utdannet befolkning som er i stand til å forvalte statens administrative og økonomiske institusjoner. Forutsetningene for statlig gjenoppbygging er derfor langt gunstigere.
En fremtid mellom håp og usikkerhet
Som alltid etter en diktators fall, svinger Venezuelas fremtid mellom løfter og utfordringer. Slutten på Nicolás Maduros regime åpner en historisk mulighet for demokratisk gjenreisning. Men å gjenoppbygge et land som er dypt svekket av tjuefem år med dårlig styresett vil kreve tid, politiske kompromisser og varig internasjonal støtte.
Arrestasjonen av Nicolás Maduro er ikke et mål i seg selv: Den markerer begynnelsen på en ny fase, som er avgjørende både for Venezuela og balansen i hele Latin-Amerika.
USAs rolle i Latin-Amerika: Mellom destabilisering og støtte i kampen mot narkotika 🔒
