EU-kommisjonen ønsker et nytt «militært Schengen» som skal gjøre det langt raskere for medlemsland å slippe hverandres styrker og utstyr over grensene. I dag kan det ta uker – nå vil Brussel presse tiden ned til dager i fredstid og timer i en krise.
Enklere og raskere militær transitt
EU-landene kan snart bli pålagt å godkjenne militær transitt innen tre dager i fredstid og seks timer i en nødsituasjon. Forslaget, omtalt av Euronews, skal styrke forflytningen av styrker dersom et av medlemslandene blir angrepet.
Apostolos Tzitzikostas, EU-kommissær for bærekraftig transport og turisme, sier dagens system er altfor tregt.
– I dag tar det måneder å flytte militært utstyr og soldater fra vest til øst. Vi vil at dette skal skje i løpet av dager, sa han.
Han understreket at rask forflytning er avgjørende for Europas sikkerhet.
– Du kan ikke forsvare et kontinent hvis du ikke kan bevege deg på tvers av det.
Et nytt system for kriser
Planen er del av en større satsing på europeisk forsvar fram mot 2030. Ifølge kommisjonen kan Russland innen ti år ha kapasitet til å angripe et europeisk land, og mobilitet på tvers av EU ses som helt nødvendig for å svare raskt.
I dag varierer reglene mellom landene, og noen bruker uker på å behandle forespørsler om militær forflytning. EU ønsker nå en felles modell der nødforespørsler skal godkjennes automatisk med seks timers frist.
Les også: Europa ved Ukrainas sykeseng: Fra fredsbevaring til strategisk avskrekking? 🔒
Forslaget inneholder også en «militær mobilitetssolidaritets-pool» bestående av tog, ferger og fly som land kan stille til rådighet for hverandre.
Tzitzikostas forklarer at ordningen skal bygges etter mønster av EUs kriseordning for naturkatastrofer.
– Vi trenger et system som kan fungere raskt, særlig når situasjonen krever øyeblikkelig respons, sa han.
Store behov – og høy prislapp
For å gjøre Europa i stand til å flytte tungt materiell, må veier, broer, jernbane, havner og flyplasser oppgraderes. EU har identifisert rundt 500 prosjekter som må prioriteres, men kostnaden kan bli rundt 100 milliarder euro (ca. 1 183 milliarder NOK).
Så langt er bare 1,7 milliarder euro (ca. 20 milliarder NOK) satt av i dagens langtidsbudsjett. Neste budsjett, som starter i 2028, foreslår knapt 18 milliarder euro (ca. 213 milliarder NOK) – langt under behovet.
– Det er en dråpe i havet, sa Tzitzikostas.
Han pekte likevel på at landene kan hente mer penger gjennom regionale utviklingsmidler og EUs låneordning for forsvar. Flere NATO-land vil også kunne regne investeringene inn i alliansens nye forsvarsmål.
Må handle raskere
Kommissæren advarte om at tiden for lange prosesser er over.
– Den geopolitiske situasjonen er vanskelig. Vi må lære å bevege oss fortere, jobbe hardere og levere resultater tidligere enn før, sa han.
Mellom makt og muligheter: Europas jakt på strategisk autonomi 🔒
