21. oktober, 2025

Slaget ved Bosworth (22. august 1485): – Mitt kongerike for en hest! 🔒

Share

Uten et av Shakespeares mest berømte sitater[1] – «Mitt kongerike for en hest!» – ville vi kanskje ikke lenger husket det siste slaget i den engelske middelalderen og den kortlivede kong Richard III, som forgjeves forsøkte å snu sin skjebne.

Like hensynsløs og dramatisk som kampene om Jerntronen, rev rosekrigen (1455–1485) England i stykker mellom to dynastiske slekter, hver med sin rose som symbol: rød for Lancaster-familien, hvit for York-klanen[2]. Slaget ved Bosworth Field ble den siste episoden i denne lange maktkampen.

En gal konge

Røttene til konflikten går tilbake til slutten av 1300-tallet, da en rekke tidlige dødsfall skapte kaos i arverekken til tronen. Fremveksten av unge eller svake konger ga de store adelsfamiliene anledning til å kjempe om kontrollen over riket. Mengder av væpnede menn som var blitt arbeidsløse etter at krigene mot Frankrike stilnet, bidro også til en bølge av private feider i Storbritannia.

Det dynastiske kaoset begynte med dødsfallet til prinsen av Wales[3], den «svarte prinsen», i 1376 – ett år før faren, kong Edvard III. Av frykt for ambisjonene til Edvards fjerde sønn, den mektige hertugen av Lancaster, John av Gaunt, ble den unge Richard II holdt unna makten etter bondeopprøret i 1381. Da John døde tidlig i 1399, gikk Richard til angrep på Johns sønn, Henry Bolingbroke, som hadde blitt fratatt sine eiendommer og titler. Henry slo imidlertid tilbake, styrtet kongen og ble kronet som Henry IV – den første kongen av huset Lancaster.

Da Henry IV døde i 1413, bare 46 år gammel, etterfulgte sønnen ham. Henry V gjenopptok krigen på kontinentet og vant en overraskende seier over den franske hæren ved Agincourt (1415). Denne triumfen styrket hans legitimitet og gjorde det mulig for ham å tvinge den svake kong Karl VI til å undertegne freden i Troyes (1420). Han giftet seg med kongens datter, Katarina av Valois, og de fikk en sønn, Henry.

Les også: Det store slaget ved Bannockburn (23.–24. juni 1314) – Den som prøver seg, får svi! 🔒

Vil du lese mer? Tegn et abonnement i dag, samtidig som du hjelper oss med å lage flere nyhet- og dybdesaker om internasjonale relasjoner, geopolitikk og sikkerhet

Englands storstrategi 🔒

Pierre Royer
Pierre Royer
Professor i historie og utdannet ved Sciences Po Paris. Underviser ved Lycée Claude Monet og i private forberedelsesklasser i gruppen Ipesup-Prepasup i Paris. Hans interesseområder er konfliktens historie, spesielt på 1900-tallet, og geopolitikken knyttet til havene.
Bell Icon

Du har nettopp lest en gratisartikkel

Geopolitika lever kun gjennom sine lesere. For å støtte oss abonnér eller donér!

Les mer

Siste nytt